Lærernes rolle når det gjelder motivasjon.

Vi som lærere har en stor rolle når det gjelder motivasjon. Ikke bare hos oss selv men også motivasjonen til elevene våre. Motivasjon blir definert som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og meining. (Imsen, 2008.) Med andre ord det som driver oss til å gjøre noe. Enten det er en ting, en person eller noe en vil oppnå gjennom å holde motivasjonen på topp. Hvordan kan vi som lærere få elevene motiverte? Hvordan kan vi selv holde motivasjonen oppe, når angsten for å mislykkes eksistere også hos oss? Dette er spørsmål som jeg kommer til å prøve å svare på i denne bloggen.

Hvordan motivere elevene?
Det finnes to typer motivasjoner indre og ytre. Indre motivasjon er noe en gjør for sin egen del, og på egen innsats. Ytre motivasjon er når en blir påvirket av andre til å gjøre noe, det trenger ikke å være en person. Det kan også være et mål. Vi som lærere sette mål som vi vil at elevene skal oppfylle. Derfor er det viktig å tenke på at elevene er veldig ulike, og da det er veldig viktig å kunne kjenne elevene sine. Gjennom å kjenne elevene sine så blir vår rolle forandret fra å være en generaliserte andre til å bli en Betydningsfulle andre. Dette er basert på Meads speilingsteori. Der han deler hvordan han ser seg selv. For oss som lærer er det best å bli en av de betydningsfulle andre. Fordi da har våre meininger mer å si. Det er mer respekt å få fra elevene hvis en er venner med elevene. Men det er også grenser for hvor god venn en skal være med elevene. En bør kunne snakke med dem, slik at en kjenner deres forutsetninger og kan klare å tilpasse opplæringen.
Elevene trenger å finne sin arbeidsstil. De har ulike egenskaper. Noen er kanskje mer praktisk anlagt. Disse elevene trenger mer utfordringer, og derfor burde skolene kunne tilpasse opplæringen etter deres behov. En kunne kanskje delt klassen i noen fag der hvor de som er praktiske anlagt fikk helt andre utfordringer, mens de som er mer fakta interessert fikk mer utfordringer. Som for eksempel i matematikk for å forstå forskjellen mellom cl, dl og L. Så kan en for eksempel får prøve det ut i praktisk gjennom for eksempel baking. Mens de andre arbeider med oppgaver rundt det temaet. Dette ville medføre til at elevene klarer å nå målet, men på ulike måter. Det er ikke alltid det er ressurser til at en kan bidra til å dele klassen, pga manglende lærere eller assistenter. Da er det kanskje en mulighet å lage individuelle oppgaver til de enkelte elevene. Slik at de får utfordringer som kan gi dem en motivasjon. Oppgaver i deres nivå slik at angsten for å mislykkes forsvinner fordi kravene er slik at de kan klare det. Stegark er noe jeg har observert i praksis til å være et bra hjelpemiddel til å kunne jobbe i sitt tempo, men i den klassen jeg var i så var det første året at de jobbet med det, og da begynte alle på samme nivå. Det er flere i klassen som fortsatt sliter med det grunnleggende som de fire regnearter. Da hadde det vært ideelt å begynne med stegark med en gang en jobber med matematikk for å kunne følge sitt eget tempo i når det gjelder nivå. De som sliter jobber på de mindre nivåene mens de som ikke gjør det kan gå opp et steg. Det eneste som jeg vil si er minus med å bruke stegark er at en kan glemme å ha vanlig tavle undervisning, for elevene er på ulike nivåer og kan derfor ikke gå gjennom ting når de ligger ulikt i løypen. Det krever også mye mer av læreren. Gjennom at han må gi individuelle lekser i matten, og at han må gå rundt og gjenta seg selv hele tiden. Det merket jeg at var veldig slitende, og krevde mye av meg.



Hvordan holde motivasjonen oppe selv?
Motivasjon henger mye sammen med hvilken holdning/innstilling en har til de ulike tingene. En positiv holdning føre til gir en mye større motivasjon, mens en negativ holdning gir ingen motivasjon.
Jeg merker at de fagene som jeg er positiv til går mye lettere enn de fagene som jeg er mer kritisk til. Det vil ikke si at jeg som lærere eller student må gi opp selv om jeg er negativt innstilt. Det betyr heller at jeg må jobber mer med dem, og blir derfor mye mer motivert. Alt dette er pga at jeg har et mål med denne utdanningen. Dette målet er at jeg vil få en god jobb, slik jeg kan starte en familie og ha en god lønn. Dette målet er en ytre motivasjon, men den har utviklet seg slik at den er mer en indre motivasjon. For det er jeg som driver hele motivasjonen min. Det er jeg som er ansvarlig for min utdanning. Selv om den ytre ligger langt der fremme så er det den indre som driver meg akkurat nå. Disse to motivasjons typene glir i hverandre, og det kan derfor være veldig vanskelig å skille mellom dem. Derfor kan en ofte tenke på hvem en gjør det for. Er det for deg selv så er det en indre motivasjon, mens er det for noen andre eller for noe annet så er det en ytre motivasjon.
For å bevare motivasjonen så er det viktig å ha en positiv holdning, og å ha et mål. For har en et mål med de tingene en vil gjøre så blir en mer motivert til å oppnå det. Jeg observerte i praksis at i matematikk så var det et mål de skulle oppnå med hvert nivå, og det var veldig motiverende for elevene å arbeide for. De måtte bevise at de hadde oppnådd målet før de fikk gå videre til neste nivå.

En lærer kan oppleve å miste en del motivasjon når det gjelder undervisning som ikke går slik en vil, og da er det viktig å skjønne at ting ikke alltid går slik en vil. Det er også veldig viktig å være fleksibel slik at en kan improvisere hvis ting ikke går slik en hadde planlagt. Jeg som lærer kommer til alltid å ha noe ekstra med meg, enten det er en tegneoppgave eller et arbeids ark eller noe lignende. Det er viktig å holde motet oppe, og tenke positivt. Vi som lærere har mye å si for elevenes motivasjon gjennom innstillingen vår. Starte vi dagen vår positivt, vil elevene bli påvirket til å arbeide mer. Du kan for eksempel starte med å si at nå skal vi gjøre noe kjekt, og du vil merke at motivasjonen til elevene stiger. Som de sier i Rema reklamen så er det enkleste ofte det beste. :)

En kan finne motivasjon over alt, og i alle former. For eksempel i et bilde. Dette bildet her gir meg motivasjon og tro på at også i år kommer vi til å heve pokalen igjen, mens for andre kan det være en motivasjon til å trene for å bli like gode som disse fotballspillerne. :)

Konstruksjon og Design

Konstruksjon og Design er en linje som elevene på videregående kan velg. Det er også temaet vårt i det aller første prosjektet på allmennlærer. Klassen vår delte seg inn etter praksis skolene, og fikk ulike oppgaver. Studentene på den ene skolen skulle lage en modell av fremtidens skole. Mens studentene på den andre praksisskolen var med i prosjektet First Lego Leauge. Jeg på min praksisskole skulle holde på med brokonstruksjoner. Grunnen til at vi skulle ha dette prosjekt arbeidet var for at vi skulle få en følelse hvordan gruppearbeid fungerte, og bli kjent med ulike fremføringsmetoder. Læreplanen vektlegger 5 kompetanser som vi skal kunne mestre. Det er didaktisk kompetanse, våre faglige kompetanser, sosial kompetanse, endrings- og utviklings kompetanse, og fremme entreprenør kompetanse vår. De tre siste er meget relevant i forhold til dette prosjektet.

Brokonstruksjonsprosjektet begynte med en innføring av naturfag læreren på høgskolen vår. Her fikk vi en grundig gjennomgang av hva en bro er, og hva en bro må tåle. Vi studerte hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Vi fant fort ut at trekanten var mye mer stabil, og er derfor et viktig byggeverktøy når det gjelder fagverks broer. Så fikk vi utdelt cocktail pinner og erter, som vi skulle lage en mini fagverks bro av. Jeg og Silje gjorde en enkel variant av en fagverks bro, mens de andre gjorde mer ut av seg. Denne utprøvingen fikk meg til å forstå at trekantene er mye mer stabile. Vi gikk deretter ut for å lage en bro ved hjelp av bjelker og tau. Da brukte vi halvstikk knuten for å binde sammen hengebroen. Denne broen var så stabil at vi kunne gå over den.

Prosjektet vårt var delt inn i 4 deler. Den første delen gikk ut på å konstruere en bro ved hjelp av papp. Det første vi gjorde var å bestemme oss for hvilken bro vi ville lage. Valget var mellom en fagverks bro og en hengebro. Vi ble raskt enige om at vi ville lage en hengebro, og begynte å diskutere designet på broen. Vi tegnet ingen skisse på forhånd. Dette gjorde at vi ikke hadde sett sikkelig for oss hvordan broen kom til å se ut. Vi arbeidet lenge med å lage de ulike gjenstandene vi skulle ha. Vi brukte de to første dagene bara på å lage disse. Den tredje dagen så begynte vi å arbeide med del to. Som er den faglige teksten. Den skulle inneholde en bruksanvisning til hvordan vi laget denne broen, og en faglig tekst hvor vi hadde fakta om den utvalgte broen. Vi skulle også lage et undervisningsopplegg som vi skal gjennomføre i fjerde delen. Den fjerde og femte dagen brukte vi på å sette sammen broen. Det er mye mer arbeid enn en tror. Det var en utfordring å få festet tårnene til papp platen. Det var også en utfordring å lage veibanen av fyrstikker. De siste dagene brukte vi på å gjøre fagteksten, bruksanvisningen, og undervisningsopplegget ferdig. Etter at dette var innlevert så begynte vi å fordele oppgaver i del tre, som besto av fremføringen av prosjektet.

Her ser du et bilde av hvordan broen vår såg ut etter prosessen. :)

Vi fordelte arbeid hele veien slik at vi hver dag hadde gjort noe på forhånd. Del tre var en veldig nervepirrende dag, for det var aller første gang vi hadde fremføring foran hele klassen. Vi hadde lagt opp fremføringen slik at vi begynte med en innledning om temaet. Deretter hadde vi en fakta del om hengebro. Der vi fremstilte disse lastene som broen var ble utsatt for gjennom å demonstrere det ved hjelp av vår egen bro. Deretter hadde vi en liten introduksjon om hva vi har gjort med broen, og viste frem manualen vår. Denne prosessen hadde vi laget en film om for at alle skulle få visuelt se hva vi hadde gjort. Etter dette presenterte vi undervisningsopplegget vårt. Som er den siste delen i prosjektet. Selve fremføringen gikk over all forventning, det eneste som var mindre kjekt var at jeg følte at fakta ble gjentatt. Det som jeg skulle si var allerede tidligere blitt fortalt. Dette gjorde at jeg følte at jeg ikke trengte å fortelle alt, men sa kun det som var relevant for vår bro. Da ble det i fremføringen mindre fokus på fakta, og mer på design. Oppgaven het konstruksjon og design, så derfor valgte vi å heller fokusere mer på design for å få med alle sin konsentrasjon. Konstruksjon er noe som kan interessere mer gutter enn jenter, mens design delen heller snakker mer til jentene. Dette skaper et stort aspekt slik at alle kan føle seg inkludert i oppgaven. Undervisningsopplegget har vi laget opp slik at vi begynner med en dialog om hva en bro er? Hvorfor har vi broer? For å se hvor mye de kan fra før av. Deretter kommer jeg til å bruke bøker for å vise elevene en del bilder av broer. Spesielt så vil jeg legge fokus på at elevene skal få se utviklene fra at broer kun var over elver og juv, til at den i dag er laget av stål og betong. Elevene på Hauge har tre broer i nærheten som jeg vil spør om hvilken brotype det er. Deretter skal eleven få et spørsmåls arket utdelt av oss som inneholder spørsmål om nettopp det som vi har gjennomgått i den første timen. Etter dette så skal vi la elevene teste ut hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Akkurat likt som vi gjorde på innføringsdagen. Deretter så skal vi fjerne pultene, og la eleven sette seg på grupper på gulvet, der de er 3-4 på hver gruppe. Nå skal gruppene konstruere en bro ved hjelp av cocktail pinner og erter. Vi kommer til å gå rundt for å hjelpe dem med å konstruere. Vi har laget flere utfordringer for de som kommer så langt, som for eksempel å lage en større bro. en lengre bro, og ikke minst en mer stabil bro. Etter denne prosessen her så skal vi stille oss i ring rundt de ulike ferdige produktene. Så skal elevene få en anledning til å forklare hva de har gjort. Vi studentene kommer til å stille spørsmål som gjør det lettere for elevene å svare. Da får elevene bygge sine faglige ferdigheter. Disse elevene har tidligere ikke hatt noen innføring i å ha fremføring, og derfor så skal vi heller stå med dem en at de skal stå alene fremme. Dette skaper et mye tryggere miljø for elevene, spesielt når de ikke har hatt noe om fremføring tidligere.

Praksis dagen var veldig stressende. Jeg følte at vi hadde for lite planlagt, og det virket slik også gjennom dag. Første time så hadde vi en innføring om broer som gikk fortere enn vi hadde regnet med. Elevene kunne en del, og derfor spurte de ikke om så mye. Resten av dagen gikk også mye raskere enn jeg hadde forventet meg. Dette fikk meg til å innse at vi aldri kan forutse hvordan elevene kommer til å håndterere oppgaven, og ikke minst hvor lang tid de kom til å bruke på det. Vi hadde noe ekstra i bakhånd, hvis det skulle være behov for det. Da skulle elevene tegne sin fantasi bro etter at de hadde laget sine broer. Spørsmåls arkene deres hadde en del gode svar. Elevene brukte riktige ord som konstruksjon, wirer, kjettinger osv. Fremføringen gikk bra. Elevene forklarte seg bra, og viste interesse for de andre broer. Elevene spurte hverandre spørsmål, og svarte bra. Selve gruppearbeidet gikk svært dårlig. Elevene var ikke vandt med å arbeide sammen, og flere endte opp med å lage egne broer. Dette var en god trening for elevene slik at de fikk prøve seg muntlig og ikke minst i grupper.
Til slutt hadde vi en oppsummering der vi spurte om elevene hadde hatt det kjekt, og det hadde de. De hadde lært en del fakta om broer, og ikke minst at trekanter er mye mer stabile enn firkanter. Jeg sitter igjen med en lettelse over at denne praksis dagen er over. Det var en god erfaring å kjenne på kroppen. Det er alltid godt å ha noe ekstra om elevene skulle bli fortere ferdige enn det vi hadde forventet.



Dette prosjektet her har fått meg til å se annerledes på broer. Jeg studerer nå mer forankringen til broene, og ikke minst hvordan den er oppbygget. Som f. eks Stordabro.
For eksempel tidligere hadde jeg ikke lagt merke til at den var forankret i fjell på begge sider. På hjemveien etter innføringsdagen så studerte jeg broen. Det er helt utrolig hvor detaljert en bro er, og ikke minst hvor mye arbeid en entreprenør har. Han må ta hensyn til laster som naturlaster, ulykkelaster, nyttelaster og egenvekt. Jeg syns at dette prosjektet har vært veldig lærende og ikke minst en god trening i gruppearbeid. Dette er en arbeidsform som jeg som lærer kommer til å bruke, for jeg syns at gruppearbeid er en veldig viktig arbeidsform som elevene trenger å erfare. Det å samarbeide med andre er veldig viktig for at elevene skal kunne tilpasse seg andre og ikke minst det å forholde seg til andres meininger.

Blogg om Blogging

Nå har eg gått et halvt år på lærerskolen, og må si at tiden går veldig fort. Plutselig var det jul igjen:). Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha begynt på noe som er kjekt og veldig lærerikt. Det har vært et travelt halvt år med første praksisperiode, innleveringer og ikke minst eksamen, men det har også vært veldig spennende. Spesielt spennende var når vi var i praksis, og skulle for første gang undervise elevene.
Pedagogikk faget var det faget som jeg var mest spent på før skolestart, og jeg må si det har vært veldig spennende. Jeg har alltid likt power point som undervisningsopplegg, og har selv brukt det når jeg har hatt framføringer.

Bloggen har vært veldig nyttig for meg, for den har tvunget meg til å sette meg ned hjemme med stoffet og bearbeide det til noe som jeg syns er relevant for temaet. Jeg lærer best av å lese noe og deretter skrive notater til det. Så derfor har bloggen vært midt i blinken for meg, og har vært et bra virkemiddel for meg på min vei til å bli en lærer. En ting som jeg alltid har vært veldig usikker på når det gjelder bloggen, er hvor lang skal den være? Jeg vil jo ikke at den skal verken være for kort eller lang. Det hadde vært greit om du hadde komt med et minimums krav for min del, for da hadde jeg sluppet den frykten for at det er for kort.
Jeg har sett på blogging som en del av min hverdag og har som ofte hver torsdag jobbet med bloggen min. Det har vært kjekt, men jeg må si at noen av temaene var mindre kjekkere å finne noe å skrive om men slik er det nå. Det hadde kanskje vært litt kjekt hvis vi kunne fått enda mer friere blogg temaer, men jeg har ingen konkrete ideer til dette. Det er bare en tanke som jeg ikke helt har utarbeidet ennå, men det er faglig det vi skriver om, og da leser vi mer pensum enn det jeg trur vi hadde gjort om vi ikke hadde bloggen.
Kommenteringen har vært for meg litt stressende, for jeg har opplevd to ganger hittil i år at den som jeg skal kommentere ikke har levert. Den ene leverte, men leverte alt for sent, men jeg kommenterte den. Det er veldig stressende for meg når du sier at vi må kommentere andres blogger for å få bestå pedagogikk faget. Jeg syns det er bra at vi må kommenter fordi da leser vi enda mer om stoffet, og får lese et annet syn på temaet som kan medføre at vi lettere selv skjønner de ulike teoriene som ligger til grunn. Hadde det gått an at vi slapp det kravet om kommentering, men at du oppfordret alle til det for da lærer vi best? Jeg kommer fortsatt til å kommentere, men da slipper jeg frykten for å ikke bestå pedagogikk faget fordi den som jeg skal kommentere ikke levere.
Dette er årets siste blogg, og med dette vi jeg si takk for et spennende halvt år og jeg gleder meg til neste halv år.

God Jul og Godt Nytt År folkens! :)

PISA, en undersøkelse som er nyttig for oss som lærere

Det er utrolig viktig å få undersøkelser som kan fortelle oss som lærere hvordan det går med elevene sett på et globalt synspunkt. I denne uken som vi har hatt om læringsstrategier, så valgte jeg å skrive litt om en av undersøkelsene som klarer å kartlegge hvordan det går med elevene. Eg husker selv når vi hadde kartleggings prøver på skolen, som nasjonale prøver. Det var stort å kunne delta i en sånn undersøkelse. Når jeg var i praksis nå i høst så hadde de akkurat hatt en nasjonal prøve i engelsk og skulle ha en i matematikk like etter. Disse nasjonale prøvene fikk frem at elevene i denne femte klassen slett ganske mye med matematikken. Det fikk jeg også erfare når jeg skulle undervise dem i de fire regneartene. Disse undersøkelsene er gode hjelpemidler for oss som lærer og derfor syns eg at det er viktig å vite litt om dem. Derfor skal jeg fortelle dere litt om PISA.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en organisasjon som arbeider med å teste elevenes kunnskaper innefor de grunnlegende ferdighetene som å lese, å skrive og å regne. Denne organisasjonen har et samarbeid med andre land i verden. I Norge så er det i Oslo hovedkontoret holder til.
Pisa blir gjennomført hvert tredje år i perioden fra 30. mars til 8. mai. Da tester de hvordan elevenes kunnskaper er i matematikk, lesedyktighet og i naturfag. Pisa ble for første gang gjennomført i 2000, og da fokuserte på leseferdigheter. Disse hovedfokusene har rullert for hvert år som går. I 2003 var det matematikk de fokuserte mest på, men i 2006 var det gjennomført utdypende studier i elevens forhold til og deres kompetanse i naturfag. Pisa er en faglig undersøkelse samtidig som det er en del spørsmål rundt fagene, og elevenes egen meining om fagene.
I undersøkelsen i 2006 deltok over 5000 elever fra ungdomskoler og noen videregående skoler. Her kom det frem at elevene i Norge var gjennomsnittlig dårligere i naturfag enn de andre landene som deltar i undersøkelsen. De klarte ikke å trekke logiske slutninger fra et vanlig dags problem. Det kom frem at det var mange som ikke kunne tenke seg å få et yrke innenfor naturvitenskap. Det var selvsagt noen som var beviste på store spørsmål som global oppvarming, men de fleste unnlatte å svare på den oppgaven.
I Norge er det lav kjønnsforskjeller i realkompetansen, men stor kjønnsforskjell når det gjelder lesekompetansen. Jentene skårer mye bedre enn guttene, men det er en økning innenfor guttene siden år 2000.

Disse undersøkelsene er bra for oss som lærer å vite hva vi skal fokusere mer på. Denne undersøkelsen fikk meg til å frykte for dagens elever sin kunnskap innefor naturfag og ikke minst deres lesedyktighet. Når det gjelder det med kjønnsforskjellen når det gjelder lesing, så fikk jeg et annet inntrykk når jeg var i praksis. I den klassen jeg var i var leserglede like høy hos guttene som hos jentene. De gledet seg til den ene fredagen i uke der hvor de hadde bibliotek time, og kunne da låne nye bøker med seg hjem. Jeg kikket i den boka som de noterer ned hvilke bøker de låner i, og da merket jeg fra første praksis uken til den andre praksis perioden hadde elevene lånet ganske mange bøker. Så leser gleden i denne klassen er mye høyere enn det som PISA undersøkelsen sier.
Det blir bra for oss som ny utdanna lærere å hoppe ut i lærerverden, når behovet for kunnskap skriker etter oss. Jeg syns at vi som lærer studenter bør fokusere på disse undersøkelsene for å se hvor vi som lærere skal arbeid, og ikke minst hva vi skal arbeide ut i fra. Jeg føler at jeg selv har lært om PISA, og ikke minst hvordan det er med dagens elever. Jeg gleder meg til å lese PISA undersøkelsen for år 2009, og håper det går bedre med elevene.

Sosiokulturelle Perspektiv

I denne uken har vi hatt om det sosiokulturelle perspektiv, og jeg merker at det blir mange perspektiv å holde styr på så jeg lager en oppsummering til meg selv her på bloggen. Da blir det en repetisjon for meg og for de som leser den.

Denne uken så fikk vi i timen lov å lage et tankekart om noe i pedagogikken. Rettere sakt et freemind. Da bestemte jeg meg for at jeg ville lage et om denne ukens tema. Da hadde jeg power pointen til Steinar som utgangspunkt, og dialogen rundt det. På bildet under ser du tankekartet mitt. Det gjør det lettere for meg å huske de viktigste punktene innen Sosiokulturelle perspektiv. Her ser du utviklingssonen osv. Denne arbeidsmåten bruker jeg selv når jeg skal pugge på ting. Jeg kommer til å bruke denne arbeidsmetoden som lærer, gjennom at elevene selv lager et, og at jeg selv demonstrere det på tavla og gjennom dialog.


Det er ikke den beste skanningen men det er tegnet en mann som skal symbolisere Vygotskij, der han holder et flagg. Russland sitt flagg siden han er der fra, og et redskap fordi han som fremmet bruket av redskaper. Det er tegnet to personer fra ulike kulturer for å symbolisere at kultur har mye med dette perspektivet. De to personene snakker sammen ( sosialt) Jeg har tegnet en lyspære for å symbolisere at lærerens rolle er veldig viktig. Jeg har skrevet kontekst og kultur, og tegnet ut fra dette. To som hører sammen, en god del redskaper, og å dyrke. Til slutt som har jeg tegnet utviklingssonen, rettere sakt nærhetssonene. Der jeg har tegnet både redskaper, og samarbeid mellom induviduelt og i lag med andre.


I det sosiokulturelle perspektivet er det kontekst og kultur som er i fokus. Kontekst er det samme som sammenheng. Sammenheng mellom venner, språk, hjelpemidler og lærere osv. Kultur betyr å dyrke, og består av mennesker, hjelpemidler, kunnskap og historie. En kan dermed si at ”Elevene både gror og dyrkes inn i en kultur.” Det vil di at elevene selv gror selv det de lærer og deretter til knytter det til sin kultur. Som f. eks å sykle, en lærer det og deretter legge kulturen/ miljøet etter det. Som for eksempel å legge det inn i skjemaer, mentale skjemaer.

Det sosiale spiller stor rolle inne Sosiokulturelle perspektiv. Noe en kan se av navnet sitt. Sosial blir definert som at læring ikke lengre er primitivt, det vil si at det er læring mellom mennesker. Der fokuset er på elevenes læring, og understrekker at lærerens rolle er viktig og. En lærer skal oppfordre til at elevene klarer å jobbe, og skape et trygt og rolig arbeidsmiljø for dem.

Vygotskij er sosiokulturelle perspektivs far. Han mente at språket er det viktigste virkemiddelet som vi har, og det må jeg si at jeg er veldig enig med. Hadde vi ikke hatt språk hvordan kunne vi da ha kommunisert? Dersom vi ikke viste hva ja symboliserte så hadde vi aldri skjønt det uanhengige av om det blir uttalt muntlig eller står skriftlig. Språket hjelper oss, og uten det hadde vi vært hjelpeløse. Vi trenger språket til å forstå, og kunne kommunisere med andre. Språk funger på to måter, innover og utover. Lettere sakt en sosial og en privat inndeling. Innover er tankene til personen, noe vi får vite. Tankene våre blir delt med andre. Utover er når vi kommuniserer om et tema muntlig, og kan utveksle tankene våres. Uten språket vårt kunne vi aldri formidle tankene våres, som et spedbarn som bare skriker og skriker. De får ikke formidle det de vil ha før de får utvikle språket sitt.

Konstruktivisme

I konstruktivisme kan ikke kunnskap overføres, her må en selv ta ansvar for å lære. En kan lede frem til det gjennom spørsmål som leder til riktig svar. Vi kan også ha åpne dialoger om temaet. Gjennom diskusjon kan også andre lære. Noen lærer best av å høre andre som er på samme nivå forklare. Konstruktivismen er også en teori om hva kunnskap er og hvordan læring skjer.

Konstruktivismen nærmer seg politikk på grunne av dens tankegang. Konstruktivismen kan deles inn i tre deler. Sosial konstruktivisme innebærer at de ordene som vi kjenner, er ord som vi kjenner og bruker til å uttrykke oss i gjennom språklig adferd. Den andre delen kalles logisk konstruktivisme og er de begrepene som forklarer hvordan virkeligheten er. Mer logisk tankegang. Den tredje delen kalles dekonstruktivisme og er å kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser.

Jean Piaget

Han er biolog, erkjennelsesteorietiker og psykolog som har fått mye å si for pedagogikk faget.
Piaget har skapt en del ord som en bruker i pedagogikk faget som kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon. Det er merkelig at Piaget er en representant for pedagogikken. For han skreiv ikke så mye om pedagogikk, men det som han er mest kjent for er å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er mest brukt i matematikk faget, fordi Piaget mener at matematikk er et modningsfag. Det vil si at han mener at barn ikke er i stand til å oppfatte former og størrelser slik som voksne, og då modnes vi til å skjønne oss på matematikk faget. Denne teorien var delt inn i tre deler. Første delen kalles den sensomotoriske perioden. Denne perioden kategoriser Piaget å gjelde fra 0 til 2 år. I denne perioden er det utgangspunkt i konkrete handlinger som for eksempel biting. Den andre perioden kalles den preoperasjonelle perioden og er fra 2 til 7års alderen. Det er nå de begynner å utvikle seg, og språket deres. Dette er perioden før de kan klare å tenke frem og tilbake. Så derfor må de øve inn evner for å se hvor ting er når de forsvinner. Som f. eks Peak a Boo leken. Den tredje perioden kalles den konkretoperasjonelle perioden og er fra 7års alderen og til 11år. Her blir tenking og gjennomføring gjennomkjørt slik at det kan gå frem og tilbake. Her lærer de om motsetninger. Det er mange som ikke kommer lengre enn dette stadiet. Den fjerde og siste stadiet kalles formaloperasjonelle perioden og er fra 11år og oppover vil Piaget si. Her blir tenking frigjort fra det det er og begynner å tenke abstrakt uten noen konkretisering. Det siste stadiet er den mest omdiskuterte fordi det er for lite forskning bak.

Kognitivisme

Kognitivisme er en læringsteori som baserer på hvordan en lærer, og om tenking. Kognitivisme er et fokusskifte fra behaviorismens fokus på ytre adferdsendring til fokus på interne tankeprosesser.
I kognitivisme er det stor fokus på læring og hvordan en lærer. Alle har ulike læringsstrategier. En kan lære gjennom å pugge, repetere, bearbeide av stoffet og organiseringsstrategier. Pugging går under repetisjonsstrategier. Jeg selv har opplevd at det er pugging er den beste læringsstrategien som jeg har. Der hvor jeg leser ting om og om igjen for å huske det. Jeg husker ennå begynnelsen på rødhette på engelsk, fordi det interesserte meg. Pugging blir enklere så lenge det er interesser i bildet, men hvordan skal man da lære ting som en over hodes ikke har noen interesse for?
Ting som ikke interessere en tar som ofte lengre tid å lære seg. Jeg selv må lese de tingene to ganger for at jeg skal få det med meg. En kan også ta å assosiere det med andre ting, som for eksempel i pedagogikk timen denne uken da skulle vi lære oss de 14 største landene i verden. Da assosierte vi dem med andre ord. Jeg laget denne historien for å huske dem:
”En russ skulle på tur og kan nada, turen gikk til Hollywood der var det et hull, og det var bra. Derfra kunne en se en kenguru hoppe over en indianer. Der er det en kassa dame som arbeider på SU. Her kan en kjøpe alger til kongen som trenger dem til å sile sombreroen sin.”
Denne måten å arbeide på kalles en bearbeidingsstrategi. Her kan en lage en rekkefølge der hvor en bruker hjemmet sitt eller kjøreturen til skolen som utgangspunkt for assosieringen. Dette gjør det enklere å huske det fordi vi forbinner det med noen en gjør hver eneste dag. Da kan en ta ord som brukt i teksten min russ for Russland for å gjøre det lettere.
En kan også organisere for å lære. Gjennom å sile ut det som er det viktigste i teksten. Da får en trekke frem hovedpunktene, men hvis en ikke kan det å sile ut det som er hovedfakta i en tekst, da kan en ikke bruke denne læringsstrategien.
Jeg pleier som ofte å lese et avsnitt eller kapitel og deretter notere ned det viktigste eller det jeg husker best. Etter dette så leser jeg det om og om igjen for å lære meg det.
Hukommelse er nøkkelen til å lykkes. En husker på ulike måter der hvor en først sanser eller oppfatter det som skjer, og deretter knytter det til noe. Fra der av kan det gå i korttidsminnet eller i langtidsminnet, det som er avhengig av dette er om hvor mye en interessere seg for temaet. Mellom korttidsminnet og langtidsminnet er det en kodings prosess der hvor en lagrer fakta.
Fienden til hukommelse er glemsel. Glemsel kan være årsaken til et overbelastet korttidsminnet. Ting går rett i glemme boka. Glemsel kan ødelegge for kodingsprosessen. Det kan også gjøre det vanskelig å hente frem det som ligger i langtidsminnet. Miller har laget en teori som hetter ”chunking,” der han hevder det er mulig å huske 7 tall pluss eller minus 2 tall. Det kan være riktig for som for eksempel telefon nummer der sier en dem som ofte sammen der hvor en sier to og to tall eller mer. Slik blir det enklere å huske.

Læringsmåter en noe vi som lærere bør være opptatt av. For vi skal finne ut hvilken læringsstrategi som passer elevene våres, men vi som studenter er på jakt etter nye måter å lære på. Variasjon for elevene er bra, men vi som er godt fagutlærte har kanskje allerede funnet ut hvordan vi lærer best. Jeg er spent på å høre andre måter å lære på, og er derfor spent på hvordan du lærer?
Det er et bra diskusjonstema, for en kan aldri få nok av læringsmetoder. Jeg vett hvordan jeg selv lærer best, men er villig til å prøve nye ting for å se hvilken som er best. Eller hvert fall for å kunne komme med mange eksempler for elevene mine slik at de klarer å lære på sin måte.