torsdag 29. januar 2009

Konstruksjon og Design

Konstruksjon og Design er en linje som elevene på videregående kan velg. Det er også temaet vårt i det aller første prosjektet på allmennlærer. Klassen vår delte seg inn etter praksis skolene, og fikk ulike oppgaver. Studentene på den ene skolen skulle lage en modell av fremtidens skole. Mens studentene på den andre praksisskolen var med i prosjektet First Lego Leauge. Jeg på min praksisskole skulle holde på med brokonstruksjoner. Grunnen til at vi skulle ha dette prosjekt arbeidet var for at vi skulle få en følelse hvordan gruppearbeid fungerte, og bli kjent med ulike fremføringsmetoder. Læreplanen vektlegger 5 kompetanser som vi skal kunne mestre. Det er didaktisk kompetanse, våre faglige kompetanser, sosial kompetanse, endrings- og utviklings kompetanse, og fremme entreprenør kompetanse vår. De tre siste er meget relevant i forhold til dette prosjektet.

Brokonstruksjonsprosjektet begynte med en innføring av naturfag læreren på høgskolen vår. Her fikk vi en grundig gjennomgang av hva en bro er, og hva en bro må tåle. Vi studerte hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Vi fant fort ut at trekanten var mye mer stabil, og er derfor et viktig byggeverktøy når det gjelder fagverks broer. Så fikk vi utdelt cocktail pinner og erter, som vi skulle lage en mini fagverks bro av. Jeg og Silje gjorde en enkel variant av en fagverks bro, mens de andre gjorde mer ut av seg. Denne utprøvingen fikk meg til å forstå at trekantene er mye mer stabile. Vi gikk deretter ut for å lage en bro ved hjelp av bjelker og tau. Da brukte vi halvstikk knuten for å binde sammen hengebroen. Denne broen var så stabil at vi kunne gå over den.

Prosjektet vårt var delt inn i 4 deler. Den første delen gikk ut på å konstruere en bro ved hjelp av papp. Det første vi gjorde var å bestemme oss for hvilken bro vi ville lage. Valget var mellom en fagverks bro og en hengebro. Vi ble raskt enige om at vi ville lage en hengebro, og begynte å diskutere designet på broen. Vi tegnet ingen skisse på forhånd. Dette gjorde at vi ikke hadde sett sikkelig for oss hvordan broen kom til å se ut. Vi arbeidet lenge med å lage de ulike gjenstandene vi skulle ha. Vi brukte de to første dagene bara på å lage disse. Den tredje dagen så begynte vi å arbeide med del to. Som er den faglige teksten. Den skulle inneholde en bruksanvisning til hvordan vi laget denne broen, og en faglig tekst hvor vi hadde fakta om den utvalgte broen. Vi skulle også lage et undervisningsopplegg som vi skal gjennomføre i fjerde delen. Den fjerde og femte dagen brukte vi på å sette sammen broen. Det er mye mer arbeid enn en tror. Det var en utfordring å få festet tårnene til papp platen. Det var også en utfordring å lage veibanen av fyrstikker. De siste dagene brukte vi på å gjøre fagteksten, bruksanvisningen, og undervisningsopplegget ferdig. Etter at dette var innlevert så begynte vi å fordele oppgaver i del tre, som besto av fremføringen av prosjektet.
Her ser du et bilde av hvordan broen vår såg ut etter prosessen. :)

Vi fordelte arbeid hele veien slik at vi hver dag hadde gjort noe på forhånd. Del tre var en veldig nervepirrende dag, for det var aller første gang vi hadde fremføring foran hele klassen. Vi hadde lagt opp fremføringen slik at vi begynte med en innledning om temaet. Deretter hadde vi en fakta del om hengebro. Der vi fremstilte disse lastene som broen var ble utsatt for gjennom å demonstrere det ved hjelp av vår egen bro. Deretter hadde vi en liten introduksjon om hva vi har gjort med broen, og viste frem manualen vår. Denne prosessen hadde vi laget en film om for at alle skulle få visuelt se hva vi hadde gjort. Etter dette presenterte vi undervisningsopplegget vårt. Som er den siste delen i prosjektet. Selve fremføringen gikk over all forventning, det eneste som var mindre kjekt var at jeg følte at fakta ble gjentatt. Det som jeg skulle si var allerede tidligere blitt fortalt. Dette gjorde at jeg følte at jeg ikke trengte å fortelle alt, men sa kun det som var relevant for vår bro. Da ble det i fremføringen mindre fokus på fakta, og mer på design. Oppgaven het konstruksjon og design, så derfor valgte vi å heller fokusere mer på design for å få med alle sin konsentrasjon. Konstruksjon er noe som kan interessere mer gutter enn jenter, mens design delen heller snakker mer til jentene. Dette skaper et stort aspekt slik at alle kan føle seg inkludert i oppgaven. Undervisningsopplegget har vi laget opp slik at vi begynner med en dialog om hva en bro er? Hvorfor har vi broer? For å se hvor mye de kan fra før av. Deretter kommer jeg til å bruke bøker for å vise elevene en del bilder av broer. Spesielt så vil jeg legge fokus på at elevene skal få se utviklene fra at broer kun var over elver og juv, til at den i dag er laget av stål og betong. Elevene på Hauge har tre broer i nærheten som jeg vil spør om hvilken brotype det er. Deretter skal eleven få et spørsmåls arket utdelt av oss som inneholder spørsmål om nettopp det som vi har gjennomgått i den første timen. Etter dette så skal vi la elevene teste ut hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Akkurat likt som vi gjorde på innføringsdagen. Deretter så skal vi fjerne pultene, og la eleven sette seg på grupper på gulvet, der de er 3-4 på hver gruppe. Nå skal gruppene konstruere en bro ved hjelp av cocktail pinner og erter. Vi kommer til å gå rundt for å hjelpe dem med å konstruere. Vi har laget flere utfordringer for de som kommer så langt, som for eksempel å lage en større bro. en lengre bro, og ikke minst en mer stabil bro. Etter denne prosessen her så skal vi stille oss i ring rundt de ulike ferdige produktene. Så skal elevene få en anledning til å forklare hva de har gjort. Vi studentene kommer til å stille spørsmål som gjør det lettere for elevene å svare. Da får elevene bygge sine faglige ferdigheter. Disse elevene har tidligere ikke hatt noen innføring i å ha fremføring, og derfor så skal vi heller stå med dem en at de skal stå alene fremme. Dette skaper et mye tryggere miljø for elevene, spesielt når de ikke har hatt noe om fremføring tidligere.

Praksis dagen var veldig stressende. Jeg følte at vi hadde for lite planlagt, og det virket slik også gjennom dag. Første time så hadde vi en innføring om broer som gikk fortere enn vi hadde regnet med. Elevene kunne en del, og derfor spurte de ikke om så mye. Resten av dagen gikk også mye raskere enn jeg hadde forventet meg. Dette fikk meg til å innse at vi aldri kan forutse hvordan elevene kommer til å håndterere oppgaven, og ikke minst hvor lang tid de kom til å bruke på det. Vi hadde noe ekstra i bakhånd, hvis det skulle være behov for det. Da skulle elevene tegne sin fantasi bro etter at de hadde laget sine broer. Spørsmåls arkene deres hadde en del gode svar. Elevene brukte riktige ord som konstruksjon, wirer, kjettinger osv. Fremføringen gikk bra. Elevene forklarte seg bra, og viste interesse for de andre broer. Elevene spurte hverandre spørsmål, og svarte bra. Selve gruppearbeidet gikk svært dårlig. Elevene var ikke vandt med å arbeide sammen, og flere endte opp med å lage egne broer. Dette var en god trening for elevene slik at de fikk prøve seg muntlig og ikke minst i grupper.
Til slutt hadde vi en oppsummering der vi spurte om elevene hadde hatt det kjekt, og det hadde de. De hadde lært en del fakta om broer, og ikke minst at trekanter er mye mer stabile enn firkanter. Jeg sitter igjen med en lettelse over at denne praksis dagen er over. Det var en god erfaring å kjenne på kroppen. Det er alltid godt å ha noe ekstra om elevene skulle bli fortere ferdige enn det vi hadde forventet.



Dette prosjektet her har fått meg til å se annerledes på broer. Jeg studerer nå mer forankringen til broene, og ikke minst hvordan den er oppbygget. Som f. eks Stordabro.
For eksempel tidligere hadde jeg ikke lagt merke til at den var forankret i fjell på begge sider. På hjemveien etter innføringsdagen så studerte jeg broen. Det er helt utrolig hvor detaljert en bro er, og ikke minst hvor mye arbeid en entreprenør har. Han må ta hensyn til laster som naturlaster, ulykkelaster, nyttelaster og egenvekt. Jeg syns at dette prosjektet har vært veldig lærende og ikke minst en god trening i gruppearbeid. Dette er en arbeidsform som jeg som lærer kommer til å bruke, for jeg syns at gruppearbeid er en veldig viktig arbeidsform som elevene trenger å erfare. Det å samarbeide med andre er veldig viktig for at elevene skal kunne tilpasse seg andre og ikke minst det å forholde seg til andres meininger.

4 kommentarer:

Steinar sa...

Det er interessant å lese om erfaringane dine med konstruksjonsprosjektet.

Første delen skildrar grundig utviklinga av modellen dykkar, og eg meiner framleis at de gjorde eit godt val då de prioriterte design i denne prosessen. Det er ei viktig side, som du også er inne på, kanskje spesielt for jenter?

Fint at du også skriv om det som ikkje fungerte i praksis! Det er lett å skyve det under teppet, men det er viktig at det kjem opp og fram, for eksempel det at gruppearbeidet ikkje fungerte, for då kan me arbeide vidare med det.

Gjennomføringsdelen og siste delen blir litt i kortaste laget, her burde du nok ha reflektert meir og grundigare omkring det faglege og det praktiske. Kvifor er for eksempeel trekantkonstruksjonen meir stabil, og kvifor er det viktig at elevane skjønar det?

Kva kunne de ha gjort annleis slik at gruppearbeidet hadde fungert betre, kvifor er det nyttig å erfare slike "mislukka" timar? Dette er to eksempel på problemstillingar som du kanskje kunne reflektert omkring.

Aina sa...

Takk for kommentaren!!

Design delen er kanskje mer attraktiv for jentene, mens selve konstruksjonens delen er mer for guttene. :) Der er derfor det er viktig å lage slike grupperarbeid som både motivere begge kjønn til en innsats, og der de kanskje selv velger hvor de vil legge hovedfokuset sitt? Vi i vår gruppe er en jo bare jenter og vi var automatisk opptatt av hvordan broen skulle se ut, og ikke minst farger og veggitasjonen.


Eg beklager at siste delen ikke var så reflekter som du hadde forventet, men jeg var meget fornøyd med prosjektet.
Jeg var usikker på om du ville bloggen skulle være en gjentagelse fra fremføringen. Derfor var det mindre fakta i min tekst og var mer om selve oppgaven og gjennomføringen.

Elevane burde vært mer åpen for denne arbeidsformen, men siden de ikke var vant til å arbeide i grupper så ble dette en uvant situasjon. Jeg føler at dette prosjektet har gitt meg et realistisk syn på hvordan gruppearbeid blir gjennomført i praksis. :)
Å inndele gruppene inn i grupper som de kanskje ville fungere bedre i ville kanskje vært en mulighet? De er det veldig viktig å kjenne elevene sine, og ha bygget en tillit til dem.

Jeg er glad at jeg får oppleve det å mislykke for da kan jeg forhindre at det skjer når jeg er lærer. En lærer av erfaringene våres og denne erfaringen har gjort meg mye rikere.

Gruppearbeid er en arbeidsform som jeg har stor erfaring med fra min egen utdanning, og har både positive opplevelser og negative. Jeg som lærer kommer til å gjøre mitt ytterste for at elevene skal få en positiv opplevelse gjennom å motivere dem til å arbeide sammen. For det er en viktig erfaring å ha med seg.

Steinar sa...

Hei, igjen!

Eg synest du utdjupar godt fleire moment her i dette svaret, for eksempel det med at det å mislukkast faktisk kan tolkast positivt- og så er det bra at du også lagar ei kopling til neste innlegg, om motivasjon!

Aina sa...

Takk igjen Steinar for kommentaren!
Eg merke at motivasjon har påvirka meg veldig, eg både prøve å motivera andre mer og har klart å se tydelig hvor bra det er å væra motiverte!