Hvordan planlegger lærerne undervisningen?

Før jeg begynte på allmennlærer så trodde jeg at undervisningsplanleggingen var så enkel. Jeg trodde at læreren valgte et utgitt tema fra kunnskapsløftet, og deretter tenkte aktiviteter eller oppgaver så enkelt som det. Jeg hadde ingen anselse om alle teorier en må ta stilling til, og kunne grunngi hvilken aktivitet som stammer fra de ulike teoriene.

Når vi som lærer skal planlegge undervisningen er det viktig at vi tenker på den didaktiske trekanten. Der hvor lærerens rolle er på topp, og vi ser hva vi som lærer må ta stilling til. Innholdet i undervisningen er veldig viktig å tenke på, og de ulike elevforutsetningene elevene har. Derfor må vi må stille oss en del spørsmål som hva er innholdet? Hvilken arbeidsform vil vi bruke? Og til slutt hvorfor gjør vi dette?


For å svare på disse spørsmålene trenger vi kunnskapsløftet til å svare på. I kunnskapsløftet står det ulike kompetansemål som vi kan forvente av elevene ut fra hvilket alderstrinn de går på. Samtidig så har vi i pedagogikk hatt en del om ulike arbeidsteorier som vi må ta stilling til som lærere. Som for eksempel andre måter å tenke på. Det kan være en behavioristisk arbeidsstil. Da kan en bruke straff og belønning som motivasjonskilde. Der hvor en sier at hvis dere er flinke elever, og er stille en hel dag så får dere en stjerne. Dette var jeg vitne til i praksis, og etter at de hadde samlet opp fem stjerner så fikk de en belønning. Vi i praksisgruppen fikk ansvaret for å finne en belønning til dem, og da valgte vi å ha litt fysisk aktivitet i gymsalen. Fysisk aktivitet er med på å fremme motivasjonen hos elevene gjennom at en får utløp av energi, og får mer energi til å arbeide videre med fag resten av skole dag. Denne kosetimen, som vi kalte den, ble møtt med stor glede hos elevene. Elevene fikk mer energi til resten av skoledag og arbeidet mye mer roligere. De var også mer motiverte til å samle opp nye stjerner slik at de kunne ha flere slike timer. Jeg kommer til å bruke litt straff og belønning så lenge en ikke blir for opptatt av belønningen, og glemmer hele tanken bak denne arbeidsmetoden. Denne arbeidsformen virker i praksis.

Det er viktig at læreren kan løsrive seg fra planen. Slik at han kan tenke annerledes for å tilpasse opplæringen slik at alle får det til. Som for eksempel når en har om målenheter i matematikk så er det en del som kommer til å slite med dette, og derfor kan de være greit om disse fikk bli med assistenten opp på kjøkkenet der de fikk prøve å måle tinge slik at de lettere kan se forskjellen mellom dl og l. Da får de et annet konkretiseringsmiddel som de vil ha behov for. Dette forutsetter at de har nok ressurs til dette. Tilpasset opplæring har fått en veldig sentral plass i kunnskapsløftet, for det er viktig å se alle elevene, og ikke minst ta hensyn til deres forutsetninger.

Det er utrolig mange måter å planlegge undervisningen på, og det er derfor det er så bra at vi har fått en sikkelig innføring i ulike måter å tenke på. Det om vi vil at arbeidsformen skal våre induktivt eller deduktiv. Når en arbeidsform er deduktivt så er arbeidsformen styrt av læreren, mens når den er induktiv så er den mer elevstyrt. Det vil si at i den induktive så har elevene mye å si for planleggingen av undervisningen, og der de er med på å velge en metode som er undersøkende for dem. Å arbeide induktivt kan en forklare med at elevene arbeider først med oppgavene før læreren kommer med formelen til denne oppgaven. Mens i den deduktive så er det formel undervisning og deretter arbeid med oppgaver.

Nå som jeg skal ut i min andre praksis periode så er jeg mer oppsatt på å prøve ut ulike arbeidsmetoder, og ikke minst få føle på kroppen hvilken som virker. Det er mye arbeid i å planlegge undervisningen. Mye mer enn det jeg hadde trodd før jeg begynte her. Så derfor vil jeg ønske alle mine medstudenter lykke til med planleggingen, og at de våger å prøve noe nytt! :)

Lærernes rolle når det gjelder motivasjon.

Vi som lærere har en stor rolle når det gjelder motivasjon. Ikke bare hos oss selv men også motivasjonen til elevene våre. Motivasjon blir definert som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og meining. (Imsen, 2008.) Med andre ord det som driver oss til å gjøre noe. Enten det er en ting, en person eller noe en vil oppnå gjennom å holde motivasjonen på topp. Hvordan kan vi som lærere få elevene motiverte? Hvordan kan vi selv holde motivasjonen oppe, når angsten for å mislykkes eksistere også hos oss? Dette er spørsmål som jeg kommer til å prøve å svare på i denne bloggen.

Hvordan motivere elevene?
Det finnes to typer motivasjoner indre og ytre. Indre motivasjon er noe en gjør for sin egen del, og på egen innsats. Ytre motivasjon er når en blir påvirket av andre til å gjøre noe, det trenger ikke å være en person. Det kan også være et mål. Vi som lærere sette mål som vi vil at elevene skal oppfylle. Derfor er det viktig å tenke på at elevene er veldig ulike, og da det er veldig viktig å kunne kjenne elevene sine. Gjennom å kjenne elevene sine så blir vår rolle forandret fra å være en generaliserte andre til å bli en Betydningsfulle andre. Dette er basert på Meads speilingsteori. Der han deler hvordan han ser seg selv. For oss som lærer er det best å bli en av de betydningsfulle andre. Fordi da har våre meininger mer å si. Det er mer respekt å få fra elevene hvis en er venner med elevene. Men det er også grenser for hvor god venn en skal være med elevene. En bør kunne snakke med dem, slik at en kjenner deres forutsetninger og kan klare å tilpasse opplæringen.
Elevene trenger å finne sin arbeidsstil. De har ulike egenskaper. Noen er kanskje mer praktisk anlagt. Disse elevene trenger mer utfordringer, og derfor burde skolene kunne tilpasse opplæringen etter deres behov. En kunne kanskje delt klassen i noen fag der hvor de som er praktiske anlagt fikk helt andre utfordringer, mens de som er mer fakta interessert fikk mer utfordringer. Som for eksempel i matematikk for å forstå forskjellen mellom cl, dl og L. Så kan en for eksempel får prøve det ut i praktisk gjennom for eksempel baking. Mens de andre arbeider med oppgaver rundt det temaet. Dette ville medføre til at elevene klarer å nå målet, men på ulike måter. Det er ikke alltid det er ressurser til at en kan bidra til å dele klassen, pga manglende lærere eller assistenter. Da er det kanskje en mulighet å lage individuelle oppgaver til de enkelte elevene. Slik at de får utfordringer som kan gi dem en motivasjon. Oppgaver i deres nivå slik at angsten for å mislykkes forsvinner fordi kravene er slik at de kan klare det. Stegark er noe jeg har observert i praksis til å være et bra hjelpemiddel til å kunne jobbe i sitt tempo, men i den klassen jeg var i så var det første året at de jobbet med det, og da begynte alle på samme nivå. Det er flere i klassen som fortsatt sliter med det grunnleggende som de fire regnearter. Da hadde det vært ideelt å begynne med stegark med en gang en jobber med matematikk for å kunne følge sitt eget tempo i når det gjelder nivå. De som sliter jobber på de mindre nivåene mens de som ikke gjør det kan gå opp et steg. Det eneste som jeg vil si er minus med å bruke stegark er at en kan glemme å ha vanlig tavle undervisning, for elevene er på ulike nivåer og kan derfor ikke gå gjennom ting når de ligger ulikt i løypen. Det krever også mye mer av læreren. Gjennom at han må gi individuelle lekser i matten, og at han må gå rundt og gjenta seg selv hele tiden. Det merket jeg at var veldig slitende, og krevde mye av meg.



Hvordan holde motivasjonen oppe selv?
Motivasjon henger mye sammen med hvilken holdning/innstilling en har til de ulike tingene. En positiv holdning føre til gir en mye større motivasjon, mens en negativ holdning gir ingen motivasjon.
Jeg merker at de fagene som jeg er positiv til går mye lettere enn de fagene som jeg er mer kritisk til. Det vil ikke si at jeg som lærere eller student må gi opp selv om jeg er negativt innstilt. Det betyr heller at jeg må jobber mer med dem, og blir derfor mye mer motivert. Alt dette er pga at jeg har et mål med denne utdanningen. Dette målet er at jeg vil få en god jobb, slik jeg kan starte en familie og ha en god lønn. Dette målet er en ytre motivasjon, men den har utviklet seg slik at den er mer en indre motivasjon. For det er jeg som driver hele motivasjonen min. Det er jeg som er ansvarlig for min utdanning. Selv om den ytre ligger langt der fremme så er det den indre som driver meg akkurat nå. Disse to motivasjons typene glir i hverandre, og det kan derfor være veldig vanskelig å skille mellom dem. Derfor kan en ofte tenke på hvem en gjør det for. Er det for deg selv så er det en indre motivasjon, mens er det for noen andre eller for noe annet så er det en ytre motivasjon.
For å bevare motivasjonen så er det viktig å ha en positiv holdning, og å ha et mål. For har en et mål med de tingene en vil gjøre så blir en mer motivert til å oppnå det. Jeg observerte i praksis at i matematikk så var det et mål de skulle oppnå med hvert nivå, og det var veldig motiverende for elevene å arbeide for. De måtte bevise at de hadde oppnådd målet før de fikk gå videre til neste nivå.

En lærer kan oppleve å miste en del motivasjon når det gjelder undervisning som ikke går slik en vil, og da er det viktig å skjønne at ting ikke alltid går slik en vil. Det er også veldig viktig å være fleksibel slik at en kan improvisere hvis ting ikke går slik en hadde planlagt. Jeg som lærer kommer til alltid å ha noe ekstra med meg, enten det er en tegneoppgave eller et arbeids ark eller noe lignende. Det er viktig å holde motet oppe, og tenke positivt. Vi som lærere har mye å si for elevenes motivasjon gjennom innstillingen vår. Starte vi dagen vår positivt, vil elevene bli påvirket til å arbeide mer. Du kan for eksempel starte med å si at nå skal vi gjøre noe kjekt, og du vil merke at motivasjonen til elevene stiger. Som de sier i Rema reklamen så er det enkleste ofte det beste. :)

En kan finne motivasjon over alt, og i alle former. For eksempel i et bilde. Dette bildet her gir meg motivasjon og tro på at også i år kommer vi til å heve pokalen igjen, mens for andre kan det være en motivasjon til å trene for å bli like gode som disse fotballspillerne. :)