Hvordan planlegger lærerne undervisningen?

Før jeg begynte på allmennlærer så trodde jeg at undervisningsplanleggingen var så enkel. Jeg trodde at læreren valgte et utgitt tema fra kunnskapsløftet, og deretter tenkte aktiviteter eller oppgaver så enkelt som det. Jeg hadde ingen anselse om alle teorier en må ta stilling til, og kunne grunngi hvilken aktivitet som stammer fra de ulike teoriene.

Når vi som lærer skal planlegge undervisningen er det viktig at vi tenker på den didaktiske trekanten. Der hvor lærerens rolle er på topp, og vi ser hva vi som lærer må ta stilling til. Innholdet i undervisningen er veldig viktig å tenke på, og de ulike elevforutsetningene elevene har. Derfor må vi må stille oss en del spørsmål som hva er innholdet? Hvilken arbeidsform vil vi bruke? Og til slutt hvorfor gjør vi dette?


For å svare på disse spørsmålene trenger vi kunnskapsløftet til å svare på. I kunnskapsløftet står det ulike kompetansemål som vi kan forvente av elevene ut fra hvilket alderstrinn de går på. Samtidig så har vi i pedagogikk hatt en del om ulike arbeidsteorier som vi må ta stilling til som lærere. Som for eksempel andre måter å tenke på. Det kan være en behavioristisk arbeidsstil. Da kan en bruke straff og belønning som motivasjonskilde. Der hvor en sier at hvis dere er flinke elever, og er stille en hel dag så får dere en stjerne. Dette var jeg vitne til i praksis, og etter at de hadde samlet opp fem stjerner så fikk de en belønning. Vi i praksisgruppen fikk ansvaret for å finne en belønning til dem, og da valgte vi å ha litt fysisk aktivitet i gymsalen. Fysisk aktivitet er med på å fremme motivasjonen hos elevene gjennom at en får utløp av energi, og får mer energi til å arbeide videre med fag resten av skole dag. Denne kosetimen, som vi kalte den, ble møtt med stor glede hos elevene. Elevene fikk mer energi til resten av skoledag og arbeidet mye mer roligere. De var også mer motiverte til å samle opp nye stjerner slik at de kunne ha flere slike timer. Jeg kommer til å bruke litt straff og belønning så lenge en ikke blir for opptatt av belønningen, og glemmer hele tanken bak denne arbeidsmetoden. Denne arbeidsformen virker i praksis.

Det er viktig at læreren kan løsrive seg fra planen. Slik at han kan tenke annerledes for å tilpasse opplæringen slik at alle får det til. Som for eksempel når en har om målenheter i matematikk så er det en del som kommer til å slite med dette, og derfor kan de være greit om disse fikk bli med assistenten opp på kjøkkenet der de fikk prøve å måle tinge slik at de lettere kan se forskjellen mellom dl og l. Da får de et annet konkretiseringsmiddel som de vil ha behov for. Dette forutsetter at de har nok ressurs til dette. Tilpasset opplæring har fått en veldig sentral plass i kunnskapsløftet, for det er viktig å se alle elevene, og ikke minst ta hensyn til deres forutsetninger.

Det er utrolig mange måter å planlegge undervisningen på, og det er derfor det er så bra at vi har fått en sikkelig innføring i ulike måter å tenke på. Det om vi vil at arbeidsformen skal våre induktivt eller deduktiv. Når en arbeidsform er deduktivt så er arbeidsformen styrt av læreren, mens når den er induktiv så er den mer elevstyrt. Det vil si at i den induktive så har elevene mye å si for planleggingen av undervisningen, og der de er med på å velge en metode som er undersøkende for dem. Å arbeide induktivt kan en forklare med at elevene arbeider først med oppgavene før læreren kommer med formelen til denne oppgaven. Mens i den deduktive så er det formel undervisning og deretter arbeid med oppgaver.

Nå som jeg skal ut i min andre praksis periode så er jeg mer oppsatt på å prøve ut ulike arbeidsmetoder, og ikke minst få føle på kroppen hvilken som virker. Det er mye arbeid i å planlegge undervisningen. Mye mer enn det jeg hadde trodd før jeg begynte her. Så derfor vil jeg ønske alle mine medstudenter lykke til med planleggingen, og at de våger å prøve noe nytt! :)