Mitt pedagogiske grunnsyn

Det er utrolig vanskelig for meg å grunngi hvor jeg står når det gjelder mitt pedagogiske grunnsyn for jeg har nettopp begynt å lære meg om dette emnet. Derfor vil jeg skrive litt om pedagogiske grunnsyn for å gi meg selv mer kunnskap om dette emnet, slik at jeg senere kan grunngi hvor eg står.

Et pedagogisk grunnsyn er de tankene og handlingene som ligger i grunn for våre pedagogiske handlinger. Det vil si at det hvordan vi oppfører oss ut i fra virkelighetsoppfatning, religiøs tro, menneskesyn og politisk syn. Det er disse tingene som danner oss til det mennesket som vi er i dag. Våre tanker rundt disse punktene får oss til å finne vår plass innenfor våres pedagogiske grunnsyn.

I ”Didaktisk arbeid” der skiller Lyngsnes og Rismark tradisjonalisme og progressivisme. Der er ingen retning som kalles for tradisjonalisme og progressivime men det er en inndeling som orienterer om det pedagogiske fagfeltet.
Tradisjonalisme er en kultursentrert retning der hvor tradisjonalistene legger vekt på noe. Progressivismen er en barnesentrert retning der hvor progressivistene legger mer vekt på elevene. Tradisjonalistene skulle ville at skolen skulle forbedres for samfunnet, mens progressivistene ville heller ha en dialog mellom skolen og samfunnet. Lyngsnes og Rismark nevner mange kjente navn som Bowen og Hobson, disse mente at Platon og Aristoteles var regnet som forfedrene til Vestens tenking om skolen. Det var Bowen og Hobson som delte inni tradisjonalisme og progressivisme.

Det pedagogiske grunnsynet kan deles inni fire psykologiske retninger. Psykoanalyse, Behaviorisme, Humanistisk psykologi og Økologisk eller systemperspektiv. Psykoanalysen er basert på Sigmund Freud sin teori om fortrengt seksualitet. Samtidig som det er veldig individrettet. Den er oppbygd av det indre, angst osv. Det er også bygget opp av superegoet som arbeider mot Id. Noe som kan være ganske sant for hvem arbeider ikke mot sin egen samvittighet til tider?





Behaviorisme vokset frem som en reaksjon på psykoanalysen. Behaviorisme har mer fokus på det ytre og konsentrasjonen blir flyttet fra individet til miljøet. Læringen skjer gjennom straff og belønning noe som Skinner stod for. Han studerte mest rotter og andre dyr.
Hans måte å arbeide på er noe vi kan bruke i skolehverdagen, f. eks hvis elevene bruker for lang tid til å komme til ro så kan vi korte ned på friminuttene med X antall minutter som de brukte for å bli rolige. Tiden er verdifyll og bør brukes til å lære, og ikke til å få ro i klassen.

Humanistisk psykologi er den tredje retningen som vokset frem og ble kalt den tredje kraften, fordi det var en reaksjon på de to foregående retningene. Her var det mennesket som var i sentrum. I denne retningen var det to viktige menn Carl Roger og Abraham Maslow. Disse var sikkelsene for den humanistiske bølgen i utviklingen av psykologien i USA og Europa.
Maslow utviklet en hierarkisk teori om hva behov mennesker har. Han laget en behovstrapp der han la i bunnen det mest nødvendige som vann, mat og luft. Disse trenger vi for å kunne bevege oss oppover stigene mot toppen.





Den siste retningen innefor psykologi som går inni det pedagogiske grunnsynet er Økologisk eller systemperspektiv. Denne retningen er mellom psykologi og sosiologi. Det vil si at den skiller mellom et aktivt individ og et aktivt miljø. Bronfenbrenner viste denne terorien i en modell der hvor vi ser hvor viktig det er med et godt samerbeid. Eg selv kommer til å ha et så godt samerbeid med samfunnet rundt mine elever. Som f. eks den metoden som ble brukt på Bømlo er et godt eksempel på at det å ha felles regler gir en trygghet for det er jo bedre å forholde seg til et sett med regler enn til 10 ulike.



Disse retningene er gode på hver sin måte og kan brukes i ulike punkter i et skolesystem. Jeg vett ikke hvor eg selv står ennå. Det kommer til å ta tid til å finne ut dette, men den dagen jeg gjør det så kommer det til å stå her i bloggen min.

Overgangen

Det vart heilt utruleg kor fort tida går. For mindre enn eit år sidan satt eg på skulebenken sjølv og vart elev, men nå ska eg stå på andre sida av pulten. Korleis skal detta gå?
Når eg fekk vetta at eg kom inn på lærarar skulen så blei eg svært spent på korleis det kom til å gå. Det eg tenkte mest på vart korleis sko me læra å bli lærarar? Eg har nå skjønt at det er ein lang prosess som har mye med Pedagogikk å gjera.

Pedagogikk var det faget som eg viste minst kva eg jekk til når eg begynte på skolen og det har vart ein spennande begynning .I pedagogikk timane så lærer me om opplæring og samspelet mellom blant anna lovverk og individ. Pedagogikk timane er et oppdragelsekurs som fortelje om ting som andre tek for gitt men ein lærer må tenka på. Når me for eksempel hadde om en lærers oppgåve/rolle fant eg ut at ein lærar har meir roller enn det eg tenkje på. Ein tar for eksempel det for gitt at alle kan vanleg folkeskikk, men viss ein unge kjem frå eit problem hus, og aldri har lært å sei takk for maten. Viss ein lærer opplev detta så har han ein god del arbeid føre seg.
Eg hugsar korleis det var når eg vart elev. Då vart eg i klasse med masse forskjellige menneska, alt frå englebarna til bråke ungane. Det som vart problemet vart at alle lærarane vart meir opptatt av dei problem ungane medan alle i klasse vart stempla som ein bråke klasse. Ingen lærer ville ha oss.
Det vart feil av alle lærarane å stempla alle som bråke ungar. Sjølv om eg meinar at ein lærar skal konsentrera seg godt om dei med problema, men ikkje gløyma dei som treng å få stimulere sine behov innafor dei forskjellige faga.
Dette er eit stort problem i dag. Om alle med spesielle behov eller problem ungar skal gå på ein skule eller ikkje. Der er det nokon som har godt av å vera saman med andre, medan andre som har det best å vera saman med andre som treng dei same behova. Detta problemet er noko eg og må ta stilling te som lærar. Nå som eg ska i praksis for første gong så ska eg prøva å få meg eit innblikk i korleis det er å vera lærar og å ta stilling til dei ulike problema som ein lærar møtte.
Det er litt skremmande kor fort tida kor. Allereie så ska me i praksis. For et år sidan hadde eg ein ny utdanna lærar som ikkje heilt visste korleis han sko gjera detta. Eg e veldig spent på denne praksis perioden og er samtidig litt nervøs. Sølv om denne praksis perioden er til for at me skal observer, så er eg veldig spent på korleis me blir møtt av dei andre lærarane og ikkje minst elevane.
Eg vil bruka denne observasjonen til å gi meg et innblikk i korleis elevane har det og få med meg ulike metodar som læraren bruke for å få alle elevane med og tar seg av dei problem ungane.

Det har vart ein stor overgang for meg. Sjølv om å vera lærar er noko som eg vil så er det utruleg kor fort det har gått. Eg komme rett frå videregående, og då vart eg på den andre sidan av kateteret. Det e veldig spennande, samtidig som det er litt skremmande. Eg føle eg har et veldig aktuelt bilde av dagens lærar. Det vil berra hjelpa meg til å bli ein moderne og ikkje minst ein god lærer i dagens samfunn.

Hvorfor Allmennlærer og mitt syn på en lærers rolle/oppgaver

Hvorfor Allmennlærer?

Jeg valgte allmennlærer fordi jeg liker å arbeide med barn og alle utfordringer jeg får av dem. Jeg var lenge innpå Førskolelærer men fant ut at jeg ikke har knær til det, og da var valget ganske enkelt. Allmennfagene har alltid interessert meg, jeg liker veldig godt å arbeide med mattematikk. Jeg var hjelpelærer for mine medelever på videregående, så jeg har funnet ut at jeg har lett for å lære fra meg. Den glede jeg fikk når de forsto hva jeg lærte dem og ikke minst når de fikk det til, var en glede jeg likte godt. Mattematikk er et fag som kan ta tid å lære men når en tar seg den tiden til å lære det så ser en fort hvor kjekt det faktisk kan være. Det å klare en andregradsligning gir en god selvtillit.
Engelske er et annet fag jeg er svært interessert i, ulike språkkulturer gir meg en større variasjon i mitt spekter. Jeg har alltid stått faglig sterkt og interessert meg veldig for det. Jeg har vokset opp med å se engelske filmer som gjorde det enklere for meg å forstå engelske på skolen. Engelske er et viktig fag som gjør det lettere å kommunisere med andre over hele verden. Det er en av de mange allmennfagene som det bør brukes mer ressurser på å vektlegge.
Allmennfagene er svært viktige og ikke minst at dem som lærer det fra seg gjør det på en måte som er lettere for elevene. Jeg har selv hatt både gode og dårlige lærere som har gitt meg et bilde av hvordan en god lærer skal være. Jeg vil bruke mine erfaringer til å bli en bedre lærer.
Allmennlærer gir meg en del utfordringer noe som jeg gleder meg svært til. En plass hvor ingen arbeidsdag er lik. En lærers arbeidsdag er aldri lik, der det er nye utfordringer hver dag. Jeg er en person som liker utfordringer og ikke minst å arbeide med andre mennesker. Jeg har arbeidet som vikar i en barnehage i denne sommerferien som var, det er en god erfaring jeg har med meg videre.
Allmennlærer har også en del fordeler ved det at de har mer ferie, slik at den dagen jeg planlegger å stifte en familie, vil jeg ha fri med barna mine.



Mitt syn på lærerens rolle/oppgaver:
Å være en lærer er en fulltidsjobb. Selv om skoledagen slutter kl.14-15 så er en lærers jobb aldri ferdig. En lærer må forberede seg selv til neste skoledag. Gjennom å lage oppgaver, planlegge fakta og til rette det for de ulike behovene som elevene kan ha. En lærer har stiler og prøver som skal rettes. Han skal vurdere arbeidene.
En lærer må kunne samarbeide med andre. For eksempel med andre lærere, organisasjoner og foreldrene. Det er viktig å ha et bra samarbeid med foreldrene for det skaper en trygghet for begge to. En lærer er ikke ekstra foreldre men er der for å hjelpe og lære eleven. Når en lærer samarbeider så kan en lettere forstå hvorfor en elev er slik den er. Hvis foreldrene banner, så banner eleven også. Læreren spiller en viktig rolle i barnets oppdragelse og kan gripe inn og lære barnet hva som er rett. Vanlig disiplin er en oppgave mange ikke tenker at de må lære elevene, men de elevene som kommer fra et problemhjem trenger hjelp til å komme på rett spor.
En lærer blir som en reserve foreldre til elevene fordi de skal gi omsorg. De er viktig for en lærer å se elevene sine og ta hensyn til deres behov.
En lærer har et stort ansvar innen for selve undervisningen, for i læreplanen står det akkurat hva en elev på det og det årstrinnet skal gjennom og det er læreren sin jobb å klare dette. Det er viktig å virkelig lære elevene noe.
En lærer kan også ha mer omfattende oppgaver på skolen som sosiallærer, rådgiver, IKT hjelp osv. Det er disse oppgavene som krever ekstra mye av en lærer. Som tid og ikke minst en dyktighet innenfor emnet. En kan for eksempel ikke være en IKT hjelp uten å kunne noe som helst om data.
En lærer skal ha en del kunnskap rundt emnet sitt. Skal kunne være forberedt på å svare på alle type spørsmål.
En lærer skal spille en rolle overfor elevene sine. Der han skal respekter dem og ikke gjøre forskjell mellom elevene sine. En lærer er en rollemodell, der hvor eleven ser at hvis læreren gjør det så kan jeg også gjøre det. Hva skal en lærer si hvis elevens svar når de gjør noe gale er: “ men du gjør det jo?”
En lærer skal kunne oppføre seg og bruke god tid på jobben sin.
Kort sakt en lærer har en del oppgaver som de skal gjøre.