Mitt pedagogiske grunnsyn

Det er utrolig vanskelig for meg å grunngi hvor jeg står når det gjelder mitt pedagogiske grunnsyn for jeg har nettopp begynt å lære meg om dette emnet. Derfor vil jeg skrive litt om pedagogiske grunnsyn for å gi meg selv mer kunnskap om dette emnet, slik at jeg senere kan grunngi hvor eg står.

Et pedagogisk grunnsyn er de tankene og handlingene som ligger i grunn for våre pedagogiske handlinger. Det vil si at det hvordan vi oppfører oss ut i fra virkelighetsoppfatning, religiøs tro, menneskesyn og politisk syn. Det er disse tingene som danner oss til det mennesket som vi er i dag. Våre tanker rundt disse punktene får oss til å finne vår plass innenfor våres pedagogiske grunnsyn.

I ”Didaktisk arbeid” der skiller Lyngsnes og Rismark tradisjonalisme og progressivisme. Der er ingen retning som kalles for tradisjonalisme og progressivime men det er en inndeling som orienterer om det pedagogiske fagfeltet.
Tradisjonalisme er en kultursentrert retning der hvor tradisjonalistene legger vekt på noe. Progressivismen er en barnesentrert retning der hvor progressivistene legger mer vekt på elevene. Tradisjonalistene skulle ville at skolen skulle forbedres for samfunnet, mens progressivistene ville heller ha en dialog mellom skolen og samfunnet. Lyngsnes og Rismark nevner mange kjente navn som Bowen og Hobson, disse mente at Platon og Aristoteles var regnet som forfedrene til Vestens tenking om skolen. Det var Bowen og Hobson som delte inni tradisjonalisme og progressivisme.

Det pedagogiske grunnsynet kan deles inni fire psykologiske retninger. Psykoanalyse, Behaviorisme, Humanistisk psykologi og Økologisk eller systemperspektiv. Psykoanalysen er basert på Sigmund Freud sin teori om fortrengt seksualitet. Samtidig som det er veldig individrettet. Den er oppbygd av det indre, angst osv. Det er også bygget opp av superegoet som arbeider mot Id. Noe som kan være ganske sant for hvem arbeider ikke mot sin egen samvittighet til tider?





Behaviorisme vokset frem som en reaksjon på psykoanalysen. Behaviorisme har mer fokus på det ytre og konsentrasjonen blir flyttet fra individet til miljøet. Læringen skjer gjennom straff og belønning noe som Skinner stod for. Han studerte mest rotter og andre dyr.
Hans måte å arbeide på er noe vi kan bruke i skolehverdagen, f. eks hvis elevene bruker for lang tid til å komme til ro så kan vi korte ned på friminuttene med X antall minutter som de brukte for å bli rolige. Tiden er verdifyll og bør brukes til å lære, og ikke til å få ro i klassen.

Humanistisk psykologi er den tredje retningen som vokset frem og ble kalt den tredje kraften, fordi det var en reaksjon på de to foregående retningene. Her var det mennesket som var i sentrum. I denne retningen var det to viktige menn Carl Roger og Abraham Maslow. Disse var sikkelsene for den humanistiske bølgen i utviklingen av psykologien i USA og Europa.
Maslow utviklet en hierarkisk teori om hva behov mennesker har. Han laget en behovstrapp der han la i bunnen det mest nødvendige som vann, mat og luft. Disse trenger vi for å kunne bevege oss oppover stigene mot toppen.





Den siste retningen innefor psykologi som går inni det pedagogiske grunnsynet er Økologisk eller systemperspektiv. Denne retningen er mellom psykologi og sosiologi. Det vil si at den skiller mellom et aktivt individ og et aktivt miljø. Bronfenbrenner viste denne terorien i en modell der hvor vi ser hvor viktig det er med et godt samerbeid. Eg selv kommer til å ha et så godt samerbeid med samfunnet rundt mine elever. Som f. eks den metoden som ble brukt på Bømlo er et godt eksempel på at det å ha felles regler gir en trygghet for det er jo bedre å forholde seg til et sett med regler enn til 10 ulike.



Disse retningene er gode på hver sin måte og kan brukes i ulike punkter i et skolesystem. Jeg vett ikke hvor eg selv står ennå. Det kommer til å ta tid til å finne ut dette, men den dagen jeg gjør det så kommer det til å stå her i bloggen min.