Behaviorisistisk orienterte læringsteorier

De behavioristiske læringsteorier kan deles inn i tre deler. Den klassiske betinging, Operant betinging, og sosiale læringsteori.

Den klassiske betinging og overføring av følelsereaksjoner.
Pavlov og Watson er de to store kjente som går foran som eksempler for denne måten å oppføre seg på. Pavlov er nest kjent for sine eksperimenter med hunder, hvor han fikk en automatisk refleks til å bli utløst av andre stimuli. Der han symboliserte tid for mat ved hjelp av en bjelle, dette fremtrengte hundens behov til å begynne å produsere spytt. Nå fikk Pavlov hunden til å assosiere noe annet enn synet av mat.
John B. Watson hadde en noen lunde like arbeidsmetode. Der en liten gutt ved navnet Albert som likte å leke med rotter. Det Watson gjorde da var å slå på en jernstang som laget en høy lyd, hver gang gutten lekte med rotten. Dette fikk gutten til å bli redd rotter, fordi han var i frykt for at den høye lyden ville komme. Dette gjorde han også redd for andre som ligner på rotter. Både Pavlov og Watson fikk frem de automatiske refleksene som vi har.
Det er ting vi er redde for som vi ikke egentlig vett hvorfor vi er redde? Det kan hende at det er fordi våre eldre søsken lærte oss å være redd for de ulike tingene. Som for. Eksempel edderkopper. Det er svært få som syns at disse er søte, men de heller skriker av synet av dem. Dette er en automatisk refleks.
En annen viktig ting innenfor betingingssystemet er følelsesreaksjoner. Noen hendelser fremkaller gode følelser mens andre fremkaller dårlige. Dette henger sammen med automatiske reflekser, da vi lærer at når noe vondt skjer så er det tårer som viser sorg. Samtidig som å smile og gløde er noe vi har fått automatisert.

Den operant betinging og forming av adferd.
Er basert på Skinners teori. Skinner baserte sin teori på straff og belønning. Men han brukte ikke begrepet belønning heller begrepet forsterkning. Skinner bygget på bevisste og aktive handlinger for å kunne oppnå noe.
Operant er fordi individet operer, gjør noe, for å oppnå belønning eller for å unngå straff. Skinner laget et eksperiment kalt skinneboks. Der det er en rotte som får belønning for å trykke men blir straffet for å ikke gjøre det.
Straff er et overvurdert ord der hvor det er et problem om det er lov å bruke det i en skolesammenheng. Straff kan få elevene til å tro at det er lov å bruke vold. Eller lov å straffe når noe gale skjer. Unger kan tolke det som om hvis de ser noe gale som skjer så tar de handlingen i egne hender.
Jeg liker straff og belønning så lenge belønningen ikke er gale. For eksempel så kan ungene få en stjerne i boken når de gjør noe gale og belønne dem med noe de har lyst til å gjøre. Straffen kan være å fjerne stjerner når de ikke følger reglene. Denne måten å være på kan brukes i mange sammenhenger. Belønningen bør ikke oppfordre til voldelige adferd.

Den sosiale-kognitiv læringsteori.
Albert Bandura legger til rette for denne teorien. Der han støter på den ene siden til sentrale elementer i behavioristisk teori, særlig det at det må foreligge en form for forsterkning for at læring skal finne sted. På den andre siden bygger hun også inn kognitive begreper i teorien sin.
Bandura aksepterte andre teorier gjennom observasjon og imitasjon. Der vi ikke bare lærer av våre egne feil men av andres også. Bandura forteller om et eksperiment der det var en gutt som observerte at alle jentene fikk bedre karakter enn guttene fordi de tegnet og pyntet i bøkene sine. Derfor så gjorde han og det samme for å se om han også fikk bedre karakter. Dette skjedde i en fire delprosses, oppmerksomhet, hukommelse, imitasjon og motivasjon. I oppmerksomheten må en rette oppmerksomheten mot det som må være relevant i situasjonen. Å huske hva som skjedde er viktig for å kunne huske det som var verdt å imitere. Deretter imiterer en så godt som en kan for å få frem det uttrykket eller få frem situasjonen.
Deretter får en motivasjon til videre utvikling.





Hvordan kan vi bruke disse teoriene?

Den behavioristiske retningen har flere deler som kan brukes innenfor undervisningen. Vi som lærere kommer til å møtte en del hindringer og behaviorismen tar for seg hvordan vi kan handle innenfor behaviorismen. Gunn Imsen tar for seg disse punktene i Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Et tema er disiplin. Dette er noe alle som lærer kommer til å være borti. Disiplin er et problem og er noe vi vil få av våre elever, og ikke minst arbeidskollegaer. Uro i timene er et stort problem for alle og behaviorismen har en strategi som kalles atferdsmodifikasjon. Denne strategien bygger på operant betingingsteori og på sosiale læringsteori.
Disse tre ulike delene for behaviorismen gir oss ulike syn på hvordan vi kan håndterer elevene på ulike nivåer innen de ulike teoriene.
Jeg komme nok til å bruke Skinner sin måte å arbeide med straff og belønning så lenge det ikke oppfordrer til voldelige adferd.
Pavlov og Watson sin måte å arbeide på egner seg bedre til dyreoppdragelse vil jeg si, for dette kan fremme frykt hos elever.
Automatiske reflekser er noe alle har, men tenker ikke over det så mye. Hvordan lærte vi for eksempel å være redd for krypdyr?

Hva er en god lærer stil?

En god lærer kan være så mye, men det som avgjør om en lærer er god er hans læringsstil. Alle lærere er som ofte unike men har mye tilfelles.
En lærer kan følge ”bibelen” sin altså Kunnskapsløftet. Da gjennomfører han en nøye planlagt og strukturert læringsmetode. LK inneholder retningslinjer for hva en elev i de ulike trinnene skal kunne etter skoleåret, men LK inneholder ikke tips til hvordan reagere når timen ikke går som planlagt. Det er ingenting gale med LK og jeg selv som lærer kommer til å følge den når det gjelder hvilke faktastoff som jeg som lærer må vektlegge. LK er en god manual som er som en bibel for en lærer, men det går an å kombinere ulike stiler for å bli en god lærer også.

En lærer kan også kopiere andre lærere, for alle har et bilde inni hodet om hva en god lærer er og ikke minst en spesiell lærer som var den beste. Den læreren sin læringsstil blir ofte prøvet å bli kopiert av den som observere det. Det er selvfølgelig mange fordeler ved å observer andre sine læringsstiler men det er viktigere å utvikle sin egen. Det er ingenting gale i herme etter andre så lenge en bruker mest sin egen læringsstil. Som for eksempel ulike metoder som andre lærere bruker når det oppstår ulike situasjoner. En kan aldri få nok av tips til hvordan få ro i en urolig klasse. Samarbeid er et viktig ord i denne sammenhengen her. Hvis lærerne satt seg ned og snaket sammen om ulike situasjoner de har vært oppi og delte sine erfaringer med de andre. Da ville det gitt alle mer kunnskaper om hvordan de selv som lærer kan håndterere dette.

Alle har et ideal om hvordan en god lærer er, og kommer til å prøve å kopiere dette idealet.
Jeg selv ser for meg at en god lærer har en god del kvaliteter innen fagkunnskap og kan formidle dette på en bra måte. Han er omtenksom samtidig som han ikke er kompis men bryr seg allikevel. En god lærer klarer å skille privatlivet sitt fra arbeidslivet sitt, for en lærer skal ikke la personlige ting komme i veien for skoledagen. En god lærer tar hensyn til alle elevenes forutsetninger og legger til rette for dette.

En god lærerstil er en stil som legger grunnlag for at læreren kommer til å bli en vellykket lærer, men hva er en vellykka lærer?
En vellykket lærer er en lærer som har gode lederegenskaper, at han kan stå foran dem som et godt eksempel og klarer å lære fra seg. Han må kunne formidle kunnskapen på en måte som tilfredsstiller de ulike behovene elevene har. En vellykket lærer er en som ikke misbruker sin makt, for en lærerstilling medfører en del makt. Den autoriteten bør ikke misbrukes.
En vellykket er en som er interessert i elevene og er til å stole på. Forholdet mellom en elev og lærer er bygd opp av tillitt, noe alle forhold er bygd opp av.
Humor er en viktig faktor for at en lærer blir vellykket, gjennom å bruke humor gjør en det mer naturalistisk for en elev å huske hva de har lært. Bare tenk hva kombinasjonen av en godt variert lærestil pluss en humoristisk vri vil gi elevene. Elever er ulike og har ulike metoder som gjør at de husker bedre og med denne kombinasjonen vil jeg tror at alle vi kunne sitte igjen med fakta etter denne kombinasjonen.

En god lærerstil er en kombinasjon av de ulike egenskapene som er nevnt over. For å bli en vellykket lære så må en lærer feile. Eller hvertfall få observert når en lærer feiler i en sammenheng. Når jeg var i praksis fikk jeg observert når læreren feilet, når det gjaldt utdelingen av ukeplanen. Som regel pleide hun å dele den ut i starten av skoledagen men når vi var der leverte hun den i siste time, noe som skapte stor uro blant elevene. For nå måtte de finne bøkene etter ringeklokken ringte for tidligere hadde de hatt anledning til å finne dem i storfri. Samtid så ble det mye mer spørsmål enn det hadde vært i starten på dagen fordi de var trøtte og slitne. Dette fikk meg til å skjønna at det finnes et fasit svar for når skal legge opp undervisningsplanlegging. En lærer av å feile.

Undervisningsplanlegging

Undervisningsplanlegging er ikke bare å sette seg ned å skrive et side tall og oppgaver som elevene skal gjør. Det er en del faktorer jeg som lærer må ta hensyn til. Dette er noe de som ikke har studert allmennlærer er obs på.

Jeg har vært i praksis, og da observerte eg at det ble planlagt en del over sommeren for læreren. Mange tror at sommerferien er ferie for læreren, men det er det ikke. Den kontaktlæreren som jeg observert hadde lagt opp opplegg over sommeren. Hun hadde to elever som skulle SPU og denne opplæringen var svært nøye planlagt. Dette er noe en faktor som læreren må ta stilling til. SPU elever krever tilpasset opplæring, og derfor krever det mer tid til planlegging og gjennomføring.

En lærer må legge til grunn for at kjønnsdeling. For. Eks i kroppsøving er det mer øvelser som en kan si passer bedre for en gutt en for en jente. Flere jenter har bedre kreativitet i for. Eks kunst og håndverk. En annen ting innen for kjønnsdeling er når en skal dele inn i gruppearbeid, og det er mange gutter som er redde for ”jentelus” og nekter å samarbeide med jenten, Men derimot er det etter min observasjon er det vanskeligere for en helt gutte gruppe å konsentrere seg om oppgaven. Slike forhold varierer fra alder til alder. Det er letter for gutter som er litt eldre å samarbeide med jenter, fordi de ikke lengre tror på jentelus. Det vil også som oftest være litt sammen med jentene for de begynnere å utforske det motsatte kjønnet. Alder er et stort fokustema for en lærer. Undervisningen varierer fra alder til alder. En kan forvente mer av en 13 år enn en 8åring. Elever har ulike modningsnivåer, en kan for. Eks å være psykisk utviklingshemmet og da trenger en SPU for å kunne komme på samme nivå eller komme seg igjennom temaet. Temaer som seksualitet er et tema som en bør ta opp når elevene er modne for det og ikke når de bare fniser og ler av ordet ”kondom.” For et slikt tema som beskyttelse er ikke et ”fnise” tema men et svært alvorlig tema.

En annen ting læreren må ta stilling til er elevens kunnskap om temaet og legge til rette for at eleven får tilfredstilt sin behov. En elev som er ferdig med pensumet bør kunne få en høyere vanskelighetsgrad, mens en elev som sliter med temaet bør kanskje gå tilbake til pensumet fra året før.. Dette krever en del planlegging for å klare å gjennomføre slike hendelser. En lærer må være forberedt på at en elev kan gå begge veier angående hvor eleven ligger i pensumet.

En lærer må legge opp undervisningen der han legger til retter for hvilken lærerstil en kan bruke. Om for eks. Elevene skal arbeide stille og rolig, eller i gruppearbeid. Grupperarbeid medfører som oftest en del uro i klassen, men det er flere som har mer nytte av grupperarbeid. De trenger som oftest hjelp til å komme i gang og når de arbeider med andre blir de presset til å komme raskere i gang, men det er også mange som ser på gruppearbeid som en hvileperiode der hvor hvis en ikke selv gjør det som kommer andre til å gjør det for det er en gruppeoppgave. Denne tankegangen finnes sikkert hos en del elever. Så hvordan skal vi håndterere dette?

Elever har ulike måter å lære best på og det tar tid før en lærer kan klare å lære seg alle å kjenne. Det er ikke enkelt å ta stilling til alle og derfor er det viktig å variere læremetodene. Noen elever liker best å få det visuelt, for i dag er vi i en utvikling der hvor teknologien overtar for gammeldags lærestiler. Dette er noe en lærer skal ta stilling til. Det er viktig å være oppdater innen hva som skjer innen for elevenes kultur.

Forskjellige bakgrunner er noe som jeg som lærer må ta hensyn til når det gjelder undervisningsplanlegging. Når jeg var i praksis fikk jeg et inntrykk på denne faktoren. Der hadde de lagt til rette for norsk 2 for å hjelpe elever som har et annet morsmål enn norsk. Dette tilbudet er et svært bra tilbud. Slike tilbud er det noen bra som en bør kunne tilby alle minoritets elever.

Alle disse faktorene er noe jeg som lærer må ta stilling til når jeg skal planlegge undervisningen. Når jeg selv skal undervise kommer jeg til å variere en del slik at jeg finner ut hvordan min klasse eller enkelt individ lærer best. Disse faktorene er noe de som har vært lærer lenge tar stilling til uten helt å tenke på det. Det kommer naturlig for dem. Nå som jeg skal ut i første praksisperiode skal jeg ha disse fokusområdene i bakgrunn for min undervisning.