Behaviorisistisk orienterte læringsteorier

De behavioristiske læringsteorier kan deles inn i tre deler. Den klassiske betinging, Operant betinging, og sosiale læringsteori.

Den klassiske betinging og overføring av følelsereaksjoner.
Pavlov og Watson er de to store kjente som går foran som eksempler for denne måten å oppføre seg på. Pavlov er nest kjent for sine eksperimenter med hunder, hvor han fikk en automatisk refleks til å bli utløst av andre stimuli. Der han symboliserte tid for mat ved hjelp av en bjelle, dette fremtrengte hundens behov til å begynne å produsere spytt. Nå fikk Pavlov hunden til å assosiere noe annet enn synet av mat.
John B. Watson hadde en noen lunde like arbeidsmetode. Der en liten gutt ved navnet Albert som likte å leke med rotter. Det Watson gjorde da var å slå på en jernstang som laget en høy lyd, hver gang gutten lekte med rotten. Dette fikk gutten til å bli redd rotter, fordi han var i frykt for at den høye lyden ville komme. Dette gjorde han også redd for andre som ligner på rotter. Både Pavlov og Watson fikk frem de automatiske refleksene som vi har.
Det er ting vi er redde for som vi ikke egentlig vett hvorfor vi er redde? Det kan hende at det er fordi våre eldre søsken lærte oss å være redd for de ulike tingene. Som for. Eksempel edderkopper. Det er svært få som syns at disse er søte, men de heller skriker av synet av dem. Dette er en automatisk refleks.
En annen viktig ting innenfor betingingssystemet er følelsesreaksjoner. Noen hendelser fremkaller gode følelser mens andre fremkaller dårlige. Dette henger sammen med automatiske reflekser, da vi lærer at når noe vondt skjer så er det tårer som viser sorg. Samtidig som å smile og gløde er noe vi har fått automatisert.

Den operant betinging og forming av adferd.
Er basert på Skinners teori. Skinner baserte sin teori på straff og belønning. Men han brukte ikke begrepet belønning heller begrepet forsterkning. Skinner bygget på bevisste og aktive handlinger for å kunne oppnå noe.
Operant er fordi individet operer, gjør noe, for å oppnå belønning eller for å unngå straff. Skinner laget et eksperiment kalt skinneboks. Der det er en rotte som får belønning for å trykke men blir straffet for å ikke gjøre det.
Straff er et overvurdert ord der hvor det er et problem om det er lov å bruke det i en skolesammenheng. Straff kan få elevene til å tro at det er lov å bruke vold. Eller lov å straffe når noe gale skjer. Unger kan tolke det som om hvis de ser noe gale som skjer så tar de handlingen i egne hender.
Jeg liker straff og belønning så lenge belønningen ikke er gale. For eksempel så kan ungene få en stjerne i boken når de gjør noe gale og belønne dem med noe de har lyst til å gjøre. Straffen kan være å fjerne stjerner når de ikke følger reglene. Denne måten å være på kan brukes i mange sammenhenger. Belønningen bør ikke oppfordre til voldelige adferd.

Den sosiale-kognitiv læringsteori.
Albert Bandura legger til rette for denne teorien. Der han støter på den ene siden til sentrale elementer i behavioristisk teori, særlig det at det må foreligge en form for forsterkning for at læring skal finne sted. På den andre siden bygger hun også inn kognitive begreper i teorien sin.
Bandura aksepterte andre teorier gjennom observasjon og imitasjon. Der vi ikke bare lærer av våre egne feil men av andres også. Bandura forteller om et eksperiment der det var en gutt som observerte at alle jentene fikk bedre karakter enn guttene fordi de tegnet og pyntet i bøkene sine. Derfor så gjorde han og det samme for å se om han også fikk bedre karakter. Dette skjedde i en fire delprosses, oppmerksomhet, hukommelse, imitasjon og motivasjon. I oppmerksomheten må en rette oppmerksomheten mot det som må være relevant i situasjonen. Å huske hva som skjedde er viktig for å kunne huske det som var verdt å imitere. Deretter imiterer en så godt som en kan for å få frem det uttrykket eller få frem situasjonen.
Deretter får en motivasjon til videre utvikling.





Hvordan kan vi bruke disse teoriene?

Den behavioristiske retningen har flere deler som kan brukes innenfor undervisningen. Vi som lærere kommer til å møtte en del hindringer og behaviorismen tar for seg hvordan vi kan handle innenfor behaviorismen. Gunn Imsen tar for seg disse punktene i Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Et tema er disiplin. Dette er noe alle som lærer kommer til å være borti. Disiplin er et problem og er noe vi vil få av våre elever, og ikke minst arbeidskollegaer. Uro i timene er et stort problem for alle og behaviorismen har en strategi som kalles atferdsmodifikasjon. Denne strategien bygger på operant betingingsteori og på sosiale læringsteori.
Disse tre ulike delene for behaviorismen gir oss ulike syn på hvordan vi kan håndterer elevene på ulike nivåer innen de ulike teoriene.
Jeg komme nok til å bruke Skinner sin måte å arbeide med straff og belønning så lenge det ikke oppfordrer til voldelige adferd.
Pavlov og Watson sin måte å arbeide på egner seg bedre til dyreoppdragelse vil jeg si, for dette kan fremme frykt hos elever.
Automatiske reflekser er noe alle har, men tenker ikke over det så mye. Hvordan lærte vi for eksempel å være redd for krypdyr?