Kognitivisme

Kognitivisme er en læringsteori som baserer på hvordan en lærer, og om tenking. Kognitivisme er et fokusskifte fra behaviorismens fokus på ytre adferdsendring til fokus på interne tankeprosesser.
I kognitivisme er det stor fokus på læring og hvordan en lærer. Alle har ulike læringsstrategier. En kan lære gjennom å pugge, repetere, bearbeide av stoffet og organiseringsstrategier. Pugging går under repetisjonsstrategier. Jeg selv har opplevd at det er pugging er den beste læringsstrategien som jeg har. Der hvor jeg leser ting om og om igjen for å huske det. Jeg husker ennå begynnelsen på rødhette på engelsk, fordi det interesserte meg. Pugging blir enklere så lenge det er interesser i bildet, men hvordan skal man da lære ting som en over hodes ikke har noen interesse for?
Ting som ikke interessere en tar som ofte lengre tid å lære seg. Jeg selv må lese de tingene to ganger for at jeg skal få det med meg. En kan også ta å assosiere det med andre ting, som for eksempel i pedagogikk timen denne uken da skulle vi lære oss de 14 største landene i verden. Da assosierte vi dem med andre ord. Jeg laget denne historien for å huske dem:
”En russ skulle på tur og kan nada, turen gikk til Hollywood der var det et hull, og det var bra. Derfra kunne en se en kenguru hoppe over en indianer. Der er det en kassa dame som arbeider på SU. Her kan en kjøpe alger til kongen som trenger dem til å sile sombreroen sin.”
Denne måten å arbeide på kalles en bearbeidingsstrategi. Her kan en lage en rekkefølge der hvor en bruker hjemmet sitt eller kjøreturen til skolen som utgangspunkt for assosieringen. Dette gjør det enklere å huske det fordi vi forbinner det med noen en gjør hver eneste dag. Da kan en ta ord som brukt i teksten min russ for Russland for å gjøre det lettere.
En kan også organisere for å lære. Gjennom å sile ut det som er det viktigste i teksten. Da får en trekke frem hovedpunktene, men hvis en ikke kan det å sile ut det som er hovedfakta i en tekst, da kan en ikke bruke denne læringsstrategien.
Jeg pleier som ofte å lese et avsnitt eller kapitel og deretter notere ned det viktigste eller det jeg husker best. Etter dette så leser jeg det om og om igjen for å lære meg det.
Hukommelse er nøkkelen til å lykkes. En husker på ulike måter der hvor en først sanser eller oppfatter det som skjer, og deretter knytter det til noe. Fra der av kan det gå i korttidsminnet eller i langtidsminnet, det som er avhengig av dette er om hvor mye en interessere seg for temaet. Mellom korttidsminnet og langtidsminnet er det en kodings prosess der hvor en lagrer fakta.
Fienden til hukommelse er glemsel. Glemsel kan være årsaken til et overbelastet korttidsminnet. Ting går rett i glemme boka. Glemsel kan ødelegge for kodingsprosessen. Det kan også gjøre det vanskelig å hente frem det som ligger i langtidsminnet. Miller har laget en teori som hetter ”chunking,” der han hevder det er mulig å huske 7 tall pluss eller minus 2 tall. Det kan være riktig for som for eksempel telefon nummer der sier en dem som ofte sammen der hvor en sier to og to tall eller mer. Slik blir det enklere å huske.

Læringsmåter en noe vi som lærere bør være opptatt av. For vi skal finne ut hvilken læringsstrategi som passer elevene våres, men vi som studenter er på jakt etter nye måter å lære på. Variasjon for elevene er bra, men vi som er godt fagutlærte har kanskje allerede funnet ut hvordan vi lærer best. Jeg er spent på å høre andre måter å lære på, og er derfor spent på hvordan du lærer?
Det er et bra diskusjonstema, for en kan aldri få nok av læringsmetoder. Jeg vett hvordan jeg selv lærer best, men er villig til å prøve nye ting for å se hvilken som er best. Eller hvert fall for å kunne komme med mange eksempler for elevene mine slik at de klarer å lære på sin måte.