Det er utrolig viktig å få undersøkelser som kan fortelle oss som lærere hvordan det går med elevene sett på et globalt synspunkt. I denne uken som vi har hatt om læringsstrategier, så valgte jeg å skrive litt om en av undersøkelsene som klarer å kartlegge hvordan det går med elevene. Eg husker selv når vi hadde kartleggings prøver på skolen, som nasjonale prøver. Det var stort å kunne delta i en sånn undersøkelse. Når jeg var i praksis nå i høst så hadde de akkurat hatt en nasjonal prøve i engelsk og skulle ha en i matematikk like etter. Disse nasjonale prøvene fikk frem at elevene i denne femte klassen slett ganske mye med matematikken. Det fikk jeg også erfare når jeg skulle undervise dem i de fire regneartene. Disse undersøkelsene er gode hjelpemidler for oss som lærer og derfor syns eg at det er viktig å vite litt om dem. Derfor skal jeg fortelle dere litt om PISA.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en organisasjon som arbeider med å teste elevenes kunnskaper innefor de grunnlegende ferdighetene som å lese, å skrive og å regne. Denne organisasjonen har et samarbeid med andre land i verden. I Norge så er det i Oslo hovedkontoret holder til.
Pisa blir gjennomført hvert tredje år i perioden fra 30. mars til 8. mai. Da tester de hvordan elevenes kunnskaper er i matematikk, lesedyktighet og i naturfag. Pisa ble for første gang gjennomført i 2000, og da fokuserte på leseferdigheter. Disse hovedfokusene har rullert for hvert år som går. I 2003 var det matematikk de fokuserte mest på, men i 2006 var det gjennomført utdypende studier i elevens forhold til og deres kompetanse i naturfag. Pisa er en faglig undersøkelse samtidig som det er en del spørsmål rundt fagene, og elevenes egen meining om fagene.
I undersøkelsen i 2006 deltok over 5000 elever fra ungdomskoler og noen videregående skoler. Her kom det frem at elevene i Norge var gjennomsnittlig dårligere i naturfag enn de andre landene som deltar i undersøkelsen. De klarte ikke å trekke logiske slutninger fra et vanlig dags problem. Det kom frem at det var mange som ikke kunne tenke seg å få et yrke innenfor naturvitenskap. Det var selvsagt noen som var beviste på store spørsmål som global oppvarming, men de fleste unnlatte å svare på den oppgaven.
I Norge er det lav kjønnsforskjeller i realkompetansen, men stor kjønnsforskjell når det gjelder lesekompetansen. Jentene skårer mye bedre enn guttene, men det er en økning innenfor guttene siden år 2000.
Disse undersøkelsene er bra for oss som lærer å vite hva vi skal fokusere mer på. Denne undersøkelsen fikk meg til å frykte for dagens elever sin kunnskap innefor naturfag og ikke minst deres lesedyktighet. Når det gjelder det med kjønnsforskjellen når det gjelder lesing, så fikk jeg et annet inntrykk når jeg var i praksis. I den klassen jeg var i var leserglede like høy hos guttene som hos jentene. De gledet seg til den ene fredagen i uke der hvor de hadde bibliotek time, og kunne da låne nye bøker med seg hjem. Jeg kikket i den boka som de noterer ned hvilke bøker de låner i, og da merket jeg fra første praksis uken til den andre praksis perioden hadde elevene lånet ganske mange bøker. Så leser gleden i denne klassen er mye høyere enn det som PISA undersøkelsen sier.
Det blir bra for oss som ny utdanna lærere å hoppe ut i lærerverden, når behovet for kunnskap skriker etter oss. Jeg syns at vi som lærer studenter bør fokusere på disse undersøkelsene for å se hvor vi som lærere skal arbeid, og ikke minst hva vi skal arbeide ut i fra. Jeg føler at jeg selv har lært om PISA, og ikke minst hvordan det er med dagens elever. Jeg gleder meg til å lese PISA undersøkelsen for år 2009, og håper det går bedre med elevene.
torsdag 27. november 2008
lørdag 22. november 2008
Sosiokulturelle Perspektiv
I denne uken har vi hatt om det sosiokulturelle perspektiv, og jeg merker at det blir mange perspektiv å holde styr på så jeg lager en oppsummering til meg selv her på bloggen. Da blir det en repetisjon for meg og for de som leser den.
Denne uken så fikk vi i timen lov å lage et tankekart om noe i pedagogikken. Rettere sakt et freemind. Da bestemte jeg meg for at jeg ville lage et om denne ukens tema. Da hadde jeg power pointen til Steinar som utgangspunkt, og dialogen rundt det. På bildet under ser du tankekartet mitt. Det gjør det lettere for meg å huske de viktigste punktene innen Sosiokulturelle perspektiv. Her ser du utviklingssonen osv. Denne arbeidsmåten bruker jeg selv når jeg skal pugge på ting. Jeg kommer til å bruke denne arbeidsmetoden som lærer, gjennom at elevene selv lager et, og at jeg selv demonstrere det på tavla og gjennom dialog.
Det er ikke den beste skanningen men det er tegnet en mann som skal symbolisere Vygotskij, der han holder et flagg. Russland sitt flagg siden han er der fra, og et redskap fordi han som fremmet bruket av redskaper. Det er tegnet to personer fra ulike kulturer for å symbolisere at kultur har mye med dette perspektivet. De to personene snakker sammen ( sosialt) Jeg har tegnet en lyspære for å symbolisere at lærerens rolle er veldig viktig. Jeg har skrevet kontekst og kultur, og tegnet ut fra dette. To som hører sammen, en god del redskaper, og å dyrke. Til slutt som har jeg tegnet utviklingssonen, rettere sakt nærhetssonene. Der jeg har tegnet både redskaper, og samarbeid mellom induviduelt og i lag med andre.
I det sosiokulturelle perspektivet er det kontekst og kultur som er i fokus. Kontekst er det samme som sammenheng. Sammenheng mellom venner, språk, hjelpemidler og lærere osv. Kultur betyr å dyrke, og består av mennesker, hjelpemidler, kunnskap og historie. En kan dermed si at ”Elevene både gror og dyrkes inn i en kultur.” Det vil di at elevene selv gror selv det de lærer og deretter til knytter det til sin kultur. Som f. eks å sykle, en lærer det og deretter legge kulturen/ miljøet etter det. Som for eksempel å legge det inn i skjemaer, mentale skjemaer.
Det sosiale spiller stor rolle inne Sosiokulturelle perspektiv. Noe en kan se av navnet sitt. Sosial blir definert som at læring ikke lengre er primitivt, det vil si at det er læring mellom mennesker. Der fokuset er på elevenes læring, og understrekker at lærerens rolle er viktig og. En lærer skal oppfordre til at elevene klarer å jobbe, og skape et trygt og rolig arbeidsmiljø for dem.
Vygotskij er sosiokulturelle perspektivs far. Han mente at språket er det viktigste virkemiddelet som vi har, og det må jeg si at jeg er veldig enig med. Hadde vi ikke hatt språk hvordan kunne vi da ha kommunisert? Dersom vi ikke viste hva ja symboliserte så hadde vi aldri skjønt det uanhengige av om det blir uttalt muntlig eller står skriftlig. Språket hjelper oss, og uten det hadde vi vært hjelpeløse. Vi trenger språket til å forstå, og kunne kommunisere med andre. Språk funger på to måter, innover og utover. Lettere sakt en sosial og en privat inndeling. Innover er tankene til personen, noe vi får vite. Tankene våre blir delt med andre. Utover er når vi kommuniserer om et tema muntlig, og kan utveksle tankene våres. Uten språket vårt kunne vi aldri formidle tankene våres, som et spedbarn som bare skriker og skriker. De får ikke formidle det de vil ha før de får utvikle språket sitt.
Denne uken så fikk vi i timen lov å lage et tankekart om noe i pedagogikken. Rettere sakt et freemind. Da bestemte jeg meg for at jeg ville lage et om denne ukens tema. Da hadde jeg power pointen til Steinar som utgangspunkt, og dialogen rundt det. På bildet under ser du tankekartet mitt. Det gjør det lettere for meg å huske de viktigste punktene innen Sosiokulturelle perspektiv. Her ser du utviklingssonen osv. Denne arbeidsmåten bruker jeg selv når jeg skal pugge på ting. Jeg kommer til å bruke denne arbeidsmetoden som lærer, gjennom at elevene selv lager et, og at jeg selv demonstrere det på tavla og gjennom dialog.
Det er ikke den beste skanningen men det er tegnet en mann som skal symbolisere Vygotskij, der han holder et flagg. Russland sitt flagg siden han er der fra, og et redskap fordi han som fremmet bruket av redskaper. Det er tegnet to personer fra ulike kulturer for å symbolisere at kultur har mye med dette perspektivet. De to personene snakker sammen ( sosialt) Jeg har tegnet en lyspære for å symbolisere at lærerens rolle er veldig viktig. Jeg har skrevet kontekst og kultur, og tegnet ut fra dette. To som hører sammen, en god del redskaper, og å dyrke. Til slutt som har jeg tegnet utviklingssonen, rettere sakt nærhetssonene. Der jeg har tegnet både redskaper, og samarbeid mellom induviduelt og i lag med andre.I det sosiokulturelle perspektivet er det kontekst og kultur som er i fokus. Kontekst er det samme som sammenheng. Sammenheng mellom venner, språk, hjelpemidler og lærere osv. Kultur betyr å dyrke, og består av mennesker, hjelpemidler, kunnskap og historie. En kan dermed si at ”Elevene både gror og dyrkes inn i en kultur.” Det vil di at elevene selv gror selv det de lærer og deretter til knytter det til sin kultur. Som f. eks å sykle, en lærer det og deretter legge kulturen/ miljøet etter det. Som for eksempel å legge det inn i skjemaer, mentale skjemaer.
Det sosiale spiller stor rolle inne Sosiokulturelle perspektiv. Noe en kan se av navnet sitt. Sosial blir definert som at læring ikke lengre er primitivt, det vil si at det er læring mellom mennesker. Der fokuset er på elevenes læring, og understrekker at lærerens rolle er viktig og. En lærer skal oppfordre til at elevene klarer å jobbe, og skape et trygt og rolig arbeidsmiljø for dem.
Vygotskij er sosiokulturelle perspektivs far. Han mente at språket er det viktigste virkemiddelet som vi har, og det må jeg si at jeg er veldig enig med. Hadde vi ikke hatt språk hvordan kunne vi da ha kommunisert? Dersom vi ikke viste hva ja symboliserte så hadde vi aldri skjønt det uanhengige av om det blir uttalt muntlig eller står skriftlig. Språket hjelper oss, og uten det hadde vi vært hjelpeløse. Vi trenger språket til å forstå, og kunne kommunisere med andre. Språk funger på to måter, innover og utover. Lettere sakt en sosial og en privat inndeling. Innover er tankene til personen, noe vi får vite. Tankene våre blir delt med andre. Utover er når vi kommuniserer om et tema muntlig, og kan utveksle tankene våres. Uten språket vårt kunne vi aldri formidle tankene våres, som et spedbarn som bare skriker og skriker. De får ikke formidle det de vil ha før de får utvikle språket sitt.
søndag 16. november 2008
Konstruktivisme
I konstruktivisme kan ikke kunnskap overføres, her må en selv ta ansvar for å lære. En kan lede frem til det gjennom spørsmål som leder til riktig svar. Vi kan også ha åpne dialoger om temaet. Gjennom diskusjon kan også andre lære. Noen lærer best av å høre andre som er på samme nivå forklare. Konstruktivismen er også en teori om hva kunnskap er og hvordan læring skjer.
Jean Piaget
Han er biolog, erkjennelsesteorietiker og psykolog som har fått mye å si for pedagogikk faget.
Piaget har skapt en del ord som en bruker i pedagogikk faget som kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon. Det er merkelig at Piaget er en representant for pedagogikken. For han skreiv ikke så mye om pedagogikk, men det som han er mest kjent for er å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er mest brukt i matematikk faget, fordi Piaget mener at matematikk er et modningsfag. Det vil si at han mener at barn ikke er i stand til å oppfatte former og størrelser slik som voksne, og då modnes vi til å skjønne oss på matematikk faget. Denne teorien var delt inn i tre deler. Første delen kalles den sensomotoriske perioden. Denne perioden kategoriser Piaget å gjelde fra 0 til 2 år. I denne perioden er det utgangspunkt i konkrete handlinger som for eksempel biting. Den andre perioden kalles den preoperasjonelle perioden og er fra 2 til 7års alderen. Det er nå de begynner å utvikle seg, og språket deres. Dette er perioden før de kan klare å tenke frem og tilbake. Så derfor må de øve inn evner for å se hvor ting er når de forsvinner. Som f. eks Peak a Boo leken. Den tredje perioden kalles den konkretoperasjonelle perioden og er fra 7års alderen og til 11år. Her blir tenking og gjennomføring gjennomkjørt slik at det kan gå frem og tilbake. Her lærer de om motsetninger. Det er mange som ikke kommer lengre enn dette stadiet. Den fjerde og siste stadiet kalles formaloperasjonelle perioden og er fra 11år og oppover vil Piaget si. Her blir tenking frigjort fra det det er og begynner å tenke abstrakt uten noen konkretisering. Det siste stadiet er den mest omdiskuterte fordi det er for lite forskning bak.
Konstruktivismen nærmer seg politikk på grunne av dens tankegang. Konstruktivismen kan deles inn i tre deler. Sosial konstruktivisme innebærer at de ordene som vi kjenner, er ord som vi kjenner og bruker til å uttrykke oss i gjennom språklig adferd. Den andre delen kalles logisk konstruktivisme og er de begrepene som forklarer hvordan virkeligheten er. Mer logisk tankegang. Den tredje delen kalles dekonstruktivisme og er å kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser.
Jean Piaget
Han er biolog, erkjennelsesteorietiker og psykolog som har fått mye å si for pedagogikk faget.
Piaget har skapt en del ord som en bruker i pedagogikk faget som kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon. Det er merkelig at Piaget er en representant for pedagogikken. For han skreiv ikke så mye om pedagogikk, men det som han er mest kjent for er å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er mest brukt i matematikk faget, fordi Piaget mener at matematikk er et modningsfag. Det vil si at han mener at barn ikke er i stand til å oppfatte former og størrelser slik som voksne, og då modnes vi til å skjønne oss på matematikk faget. Denne teorien var delt inn i tre deler. Første delen kalles den sensomotoriske perioden. Denne perioden kategoriser Piaget å gjelde fra 0 til 2 år. I denne perioden er det utgangspunkt i konkrete handlinger som for eksempel biting. Den andre perioden kalles den preoperasjonelle perioden og er fra 2 til 7års alderen. Det er nå de begynner å utvikle seg, og språket deres. Dette er perioden før de kan klare å tenke frem og tilbake. Så derfor må de øve inn evner for å se hvor ting er når de forsvinner. Som f. eks Peak a Boo leken. Den tredje perioden kalles den konkretoperasjonelle perioden og er fra 7års alderen og til 11år. Her blir tenking og gjennomføring gjennomkjørt slik at det kan gå frem og tilbake. Her lærer de om motsetninger. Det er mange som ikke kommer lengre enn dette stadiet. Den fjerde og siste stadiet kalles formaloperasjonelle perioden og er fra 11år og oppover vil Piaget si. Her blir tenking frigjort fra det det er og begynner å tenke abstrakt uten noen konkretisering. Det siste stadiet er den mest omdiskuterte fordi det er for lite forskning bak.
torsdag 6. november 2008
Kognitivisme
Kognitivisme er en læringsteori som baserer på hvordan en lærer, og om tenking. Kognitivisme er et fokusskifte fra behaviorismens fokus på ytre adferdsendring til fokus på interne tankeprosesser.
I kognitivisme er det stor fokus på læring og hvordan en lærer. Alle har ulike læringsstrategier. En kan lære gjennom å pugge, repetere, bearbeide av stoffet og organiseringsstrategier. Pugging går under repetisjonsstrategier. Jeg selv har opplevd at det er pugging er den beste læringsstrategien som jeg har. Der hvor jeg leser ting om og om igjen for å huske det. Jeg husker ennå begynnelsen på rødhette på engelsk, fordi det interesserte meg. Pugging blir enklere så lenge det er interesser i bildet, men hvordan skal man da lære ting som en over hodes ikke har noen interesse for?
Ting som ikke interessere en tar som ofte lengre tid å lære seg. Jeg selv må lese de tingene to ganger for at jeg skal få det med meg. En kan også ta å assosiere det med andre ting, som for eksempel i pedagogikk timen denne uken da skulle vi lære oss de 14 største landene i verden. Da assosierte vi dem med andre ord. Jeg laget denne historien for å huske dem:
”En russ skulle på tur og kan nada, turen gikk til Hollywood der var det et hull, og det var bra. Derfra kunne en se en kenguru hoppe over en indianer. Der er det en kassa dame som arbeider på SU. Her kan en kjøpe alger til kongen som trenger dem til å sile sombreroen sin.”
Denne måten å arbeide på kalles en bearbeidingsstrategi. Her kan en lage en rekkefølge der hvor en bruker hjemmet sitt eller kjøreturen til skolen som utgangspunkt for assosieringen. Dette gjør det enklere å huske det fordi vi forbinner det med noen en gjør hver eneste dag. Da kan en ta ord som brukt i teksten min russ for Russland for å gjøre det lettere.
En kan også organisere for å lære. Gjennom å sile ut det som er det viktigste i teksten. Da får en trekke frem hovedpunktene, men hvis en ikke kan det å sile ut det som er hovedfakta i en tekst, da kan en ikke bruke denne læringsstrategien.
Jeg pleier som ofte å lese et avsnitt eller kapitel og deretter notere ned det viktigste eller det jeg husker best. Etter dette så leser jeg det om og om igjen for å lære meg det.
Hukommelse er nøkkelen til å lykkes. En husker på ulike måter der hvor en først sanser eller oppfatter det som skjer, og deretter knytter det til noe. Fra der av kan det gå i korttidsminnet eller i langtidsminnet, det som er avhengig av dette er om hvor mye en interessere seg for temaet. Mellom korttidsminnet og langtidsminnet er det en kodings prosess der hvor en lagrer fakta.
Fienden til hukommelse er glemsel. Glemsel kan være årsaken til et overbelastet korttidsminnet. Ting går rett i glemme boka. Glemsel kan ødelegge for kodingsprosessen. Det kan også gjøre det vanskelig å hente frem det som ligger i langtidsminnet. Miller har laget en teori som hetter ”chunking,” der han hevder det er mulig å huske 7 tall pluss eller minus 2 tall. Det kan være riktig for som for eksempel telefon nummer der sier en dem som ofte sammen der hvor en sier to og to tall eller mer. Slik blir det enklere å huske.
Læringsmåter en noe vi som lærere bør være opptatt av. For vi skal finne ut hvilken læringsstrategi som passer elevene våres, men vi som studenter er på jakt etter nye måter å lære på. Variasjon for elevene er bra, men vi som er godt fagutlærte har kanskje allerede funnet ut hvordan vi lærer best. Jeg er spent på å høre andre måter å lære på, og er derfor spent på hvordan du lærer?
Det er et bra diskusjonstema, for en kan aldri få nok av læringsmetoder. Jeg vett hvordan jeg selv lærer best, men er villig til å prøve nye ting for å se hvilken som er best. Eller hvert fall for å kunne komme med mange eksempler for elevene mine slik at de klarer å lære på sin måte.
I kognitivisme er det stor fokus på læring og hvordan en lærer. Alle har ulike læringsstrategier. En kan lære gjennom å pugge, repetere, bearbeide av stoffet og organiseringsstrategier. Pugging går under repetisjonsstrategier. Jeg selv har opplevd at det er pugging er den beste læringsstrategien som jeg har. Der hvor jeg leser ting om og om igjen for å huske det. Jeg husker ennå begynnelsen på rødhette på engelsk, fordi det interesserte meg. Pugging blir enklere så lenge det er interesser i bildet, men hvordan skal man da lære ting som en over hodes ikke har noen interesse for?
Ting som ikke interessere en tar som ofte lengre tid å lære seg. Jeg selv må lese de tingene to ganger for at jeg skal få det med meg. En kan også ta å assosiere det med andre ting, som for eksempel i pedagogikk timen denne uken da skulle vi lære oss de 14 største landene i verden. Da assosierte vi dem med andre ord. Jeg laget denne historien for å huske dem:
”En russ skulle på tur og kan nada, turen gikk til Hollywood der var det et hull, og det var bra. Derfra kunne en se en kenguru hoppe over en indianer. Der er det en kassa dame som arbeider på SU. Her kan en kjøpe alger til kongen som trenger dem til å sile sombreroen sin.”
Denne måten å arbeide på kalles en bearbeidingsstrategi. Her kan en lage en rekkefølge der hvor en bruker hjemmet sitt eller kjøreturen til skolen som utgangspunkt for assosieringen. Dette gjør det enklere å huske det fordi vi forbinner det med noen en gjør hver eneste dag. Da kan en ta ord som brukt i teksten min russ for Russland for å gjøre det lettere.
En kan også organisere for å lære. Gjennom å sile ut det som er det viktigste i teksten. Da får en trekke frem hovedpunktene, men hvis en ikke kan det å sile ut det som er hovedfakta i en tekst, da kan en ikke bruke denne læringsstrategien.
Jeg pleier som ofte å lese et avsnitt eller kapitel og deretter notere ned det viktigste eller det jeg husker best. Etter dette så leser jeg det om og om igjen for å lære meg det.
Hukommelse er nøkkelen til å lykkes. En husker på ulike måter der hvor en først sanser eller oppfatter det som skjer, og deretter knytter det til noe. Fra der av kan det gå i korttidsminnet eller i langtidsminnet, det som er avhengig av dette er om hvor mye en interessere seg for temaet. Mellom korttidsminnet og langtidsminnet er det en kodings prosess der hvor en lagrer fakta.
Fienden til hukommelse er glemsel. Glemsel kan være årsaken til et overbelastet korttidsminnet. Ting går rett i glemme boka. Glemsel kan ødelegge for kodingsprosessen. Det kan også gjøre det vanskelig å hente frem det som ligger i langtidsminnet. Miller har laget en teori som hetter ”chunking,” der han hevder det er mulig å huske 7 tall pluss eller minus 2 tall. Det kan være riktig for som for eksempel telefon nummer der sier en dem som ofte sammen der hvor en sier to og to tall eller mer. Slik blir det enklere å huske.
Læringsmåter en noe vi som lærere bør være opptatt av. For vi skal finne ut hvilken læringsstrategi som passer elevene våres, men vi som studenter er på jakt etter nye måter å lære på. Variasjon for elevene er bra, men vi som er godt fagutlærte har kanskje allerede funnet ut hvordan vi lærer best. Jeg er spent på å høre andre måter å lære på, og er derfor spent på hvordan du lærer?
Det er et bra diskusjonstema, for en kan aldri få nok av læringsmetoder. Jeg vett hvordan jeg selv lærer best, men er villig til å prøve nye ting for å se hvilken som er best. Eller hvert fall for å kunne komme med mange eksempler for elevene mine slik at de klarer å lære på sin måte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
