PISA, en undersøkelse som er nyttig for oss som lærere

Det er utrolig viktig å få undersøkelser som kan fortelle oss som lærere hvordan det går med elevene sett på et globalt synspunkt. I denne uken som vi har hatt om læringsstrategier, så valgte jeg å skrive litt om en av undersøkelsene som klarer å kartlegge hvordan det går med elevene. Eg husker selv når vi hadde kartleggings prøver på skolen, som nasjonale prøver. Det var stort å kunne delta i en sånn undersøkelse. Når jeg var i praksis nå i høst så hadde de akkurat hatt en nasjonal prøve i engelsk og skulle ha en i matematikk like etter. Disse nasjonale prøvene fikk frem at elevene i denne femte klassen slett ganske mye med matematikken. Det fikk jeg også erfare når jeg skulle undervise dem i de fire regneartene. Disse undersøkelsene er gode hjelpemidler for oss som lærer og derfor syns eg at det er viktig å vite litt om dem. Derfor skal jeg fortelle dere litt om PISA.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en organisasjon som arbeider med å teste elevenes kunnskaper innefor de grunnlegende ferdighetene som å lese, å skrive og å regne. Denne organisasjonen har et samarbeid med andre land i verden. I Norge så er det i Oslo hovedkontoret holder til.
Pisa blir gjennomført hvert tredje år i perioden fra 30. mars til 8. mai. Da tester de hvordan elevenes kunnskaper er i matematikk, lesedyktighet og i naturfag. Pisa ble for første gang gjennomført i 2000, og da fokuserte på leseferdigheter. Disse hovedfokusene har rullert for hvert år som går. I 2003 var det matematikk de fokuserte mest på, men i 2006 var det gjennomført utdypende studier i elevens forhold til og deres kompetanse i naturfag. Pisa er en faglig undersøkelse samtidig som det er en del spørsmål rundt fagene, og elevenes egen meining om fagene.
I undersøkelsen i 2006 deltok over 5000 elever fra ungdomskoler og noen videregående skoler. Her kom det frem at elevene i Norge var gjennomsnittlig dårligere i naturfag enn de andre landene som deltar i undersøkelsen. De klarte ikke å trekke logiske slutninger fra et vanlig dags problem. Det kom frem at det var mange som ikke kunne tenke seg å få et yrke innenfor naturvitenskap. Det var selvsagt noen som var beviste på store spørsmål som global oppvarming, men de fleste unnlatte å svare på den oppgaven.
I Norge er det lav kjønnsforskjeller i realkompetansen, men stor kjønnsforskjell når det gjelder lesekompetansen. Jentene skårer mye bedre enn guttene, men det er en økning innenfor guttene siden år 2000.

Disse undersøkelsene er bra for oss som lærer å vite hva vi skal fokusere mer på. Denne undersøkelsen fikk meg til å frykte for dagens elever sin kunnskap innefor naturfag og ikke minst deres lesedyktighet. Når det gjelder det med kjønnsforskjellen når det gjelder lesing, så fikk jeg et annet inntrykk når jeg var i praksis. I den klassen jeg var i var leserglede like høy hos guttene som hos jentene. De gledet seg til den ene fredagen i uke der hvor de hadde bibliotek time, og kunne da låne nye bøker med seg hjem. Jeg kikket i den boka som de noterer ned hvilke bøker de låner i, og da merket jeg fra første praksis uken til den andre praksis perioden hadde elevene lånet ganske mange bøker. Så leser gleden i denne klassen er mye høyere enn det som PISA undersøkelsen sier.
Det blir bra for oss som ny utdanna lærere å hoppe ut i lærerverden, når behovet for kunnskap skriker etter oss. Jeg syns at vi som lærer studenter bør fokusere på disse undersøkelsene for å se hvor vi som lærere skal arbeid, og ikke minst hva vi skal arbeide ut i fra. Jeg føler at jeg selv har lært om PISA, og ikke minst hvordan det er med dagens elever. Jeg gleder meg til å lese PISA undersøkelsen for år 2009, og håper det går bedre med elevene.