søndag 16. november 2008

Konstruktivisme

I konstruktivisme kan ikke kunnskap overføres, her må en selv ta ansvar for å lære. En kan lede frem til det gjennom spørsmål som leder til riktig svar. Vi kan også ha åpne dialoger om temaet. Gjennom diskusjon kan også andre lære. Noen lærer best av å høre andre som er på samme nivå forklare. Konstruktivismen er også en teori om hva kunnskap er og hvordan læring skjer.
Konstruktivismen nærmer seg politikk på grunne av dens tankegang. Konstruktivismen kan deles inn i tre deler. Sosial konstruktivisme innebærer at de ordene som vi kjenner, er ord som vi kjenner og bruker til å uttrykke oss i gjennom språklig adferd. Den andre delen kalles logisk konstruktivisme og er de begrepene som forklarer hvordan virkeligheten er. Mer logisk tankegang. Den tredje delen kalles dekonstruktivisme og er å kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser.


Jean Piaget

Han er biolog, erkjennelsesteorietiker og psykolog som har fått mye å si for pedagogikk faget.
Piaget har skapt en del ord som en bruker i pedagogikk faget som kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon. Det er merkelig at Piaget er en representant for pedagogikken. For han skreiv ikke så mye om pedagogikk, men det som han er mest kjent for er å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er mest brukt i matematikk faget, fordi Piaget mener at matematikk er et modningsfag. Det vil si at han mener at barn ikke er i stand til å oppfatte former og størrelser slik som voksne, og då modnes vi til å skjønne oss på matematikk faget. Denne teorien var delt inn i tre deler. Første delen kalles den sensomotoriske perioden. Denne perioden kategoriser Piaget å gjelde fra 0 til 2 år. I denne perioden er det utgangspunkt i konkrete handlinger som for eksempel biting. Den andre perioden kalles den preoperasjonelle perioden og er fra 2 til 7års alderen. Det er nå de begynner å utvikle seg, og språket deres. Dette er perioden før de kan klare å tenke frem og tilbake. Så derfor må de øve inn evner for å se hvor ting er når de forsvinner. Som f. eks Peak a Boo leken. Den tredje perioden kalles den konkretoperasjonelle perioden og er fra 7års alderen og til 11år. Her blir tenking og gjennomføring gjennomkjørt slik at det kan gå frem og tilbake. Her lærer de om motsetninger. Det er mange som ikke kommer lengre enn dette stadiet. Den fjerde og siste stadiet kalles formaloperasjonelle perioden og er fra 11år og oppover vil Piaget si. Her blir tenking frigjort fra det det er og begynner å tenke abstrakt uten noen konkretisering. Det siste stadiet er den mest omdiskuterte fordi det er for lite forskning bak.


4 kommentarer:

Marianne sa...

Hei:)
virket som om du har fått med deg mye om hva konstruktivismen er!Bra!

Er dette et læresyn, du tror du vil bruke i din fremtidige undervisning?

Steinar sa...

Du gir eit greit resyme av Piaget og hans tankar, men første delen er litt meir uklar. Her trur eg du tar opp litt for mange omgrep på for liten plass. Kva meiner du for eksempel med at "konstruktivismen nærmer seg politikk på grunn av dens tankegang"?

Aina sa...

Hei Marianne. :)
Eg kommer til å bruke konstruktivismen gjennom at elevene får selv være med å bestemme læringsmetoder mens jeg lager rammene rundt det. En konstruere sin egen kunnskap. å det er noe jeg tror på. :D

Aina sa...

Hei Steinar :)
Jeg må si at det begynner å gå litt i surr når det er så mange emner, og jeg er fult fokusert på matte ped oppgaven. men jeg skrev det fordi det er veldig konstruert i politikken, gjennom at det er strenge regler. :)