Sosialisering

Nå begynner det første skoleåret mitt, på allmennlærer, å gå mot slutten, og eg sitte igjen med mange erfaringer. Det har gått veldig fort og jeg har en del gode erfaringer å ta med meg videre. Å skive en blogg er noe som har blitt mye lettere utøver året. Før jul følte jeg at det var ganske stressende å skrive en blogg hver uke, men nå har det blitt mindre blogginnlegg og mye kjekkere å skrive blogg. Jeg har gjort blogginnleggene mine mer og mer personlig, fordi jeg har blitt sosialisert etter andre.

Å bli sosialister vil si å tilføye seg etter andre, og etter samfunnet rundt oss. Vi kan bli sosialisert på ulike måter som er avhengige av hvordan vi blir sosialisert. Vi kan bli sosialisert gjennom følelser. Der hvor vi lar følelsene påvirke vår tankegang, som motivere oss til å bli sosialisert gjennom å gjøre andre ting fordi samfunnet har blitt slik.
Vi kan bli sosialisert gjennom våre væremåter og hvordan vi kommunisere med andre. Som for eksempel når vi er på tur. Da er det viktig å respektere andre kulturer, og representere Norge når vi er på tur. Dette medfører til at vi må sosialisere oss etter hvordan en oppfører seg. Kommunikasjon mellom land har blitt mye lettere gjennom bruk av IKT. Nå kan vi snakke med mennesker fra andre land på ulike måter. En kan kommunisere gjennom Msn, Facebook og Skype og disse kommunikasjons steder bare vokser og vokser hele tiden. Så hvordan kan vi som lærere ta hensyn til dette?

Jeg husker selv fra min egen utdanning at vi brukte IKT i skolehverdagen. På barneskolen hadde vi en datamaskin på hele skolen som ble brukt til å spille dataspillet lek og lær. Der hvor vi lærte en del ting som var relevant for skolegangen vår. Dataene ble også brukt til andre ting fordi det fristet. Jeg husker den gangen når jeg gikk inn på 123 spill, og spilte et spill. Da fikk jeg ikke røre dataen på to uker, og glemmer ikke de ukene. Slik kontroll er ikke lett for lærere å få. Det kan opprettes gjennom å sperre sidene for elevene, men da blir det et problem for hvordan kan de gjøre det på elevenes personlige datamaskiner. Slike digitale verktøy spiller en stor rolle innenfor kunnskapsløftet. Der hvor det å bruke digitale virkemidler er en av de fem grunnlegender ferdighetene som skal legges vekt på. Datamaskiner kan brukes til mye mer enn bare chatting og spill. En kan lære seg tekstbehandlinger, å bruke regneark, lage power pointer, og klare å være kildekritisk til det en leser osv. Slik skal vi som lærere klare å lære elevene våre. Data har vært veldig positiv når det gjelder min egen utdanning, men det var ikke før på videregående jeg selv fikk bruke dataen til min egen læring. Da ble jeg veldig glad i å lage power point framføringer. Dette fikk jeg lære gjennom å ha to timer i uken der hvor vi arbeidet med IKT. IKT med et fokus på hvordan vi kunne bruke det i skolen. Disse timene hjalp meg veldig godt. Det er slike timer som en nødvendige for elevene i dagens skole, og da er det veldig bra at det går an å ta IKT i vår videre utdanning.

For å være en lærer så må en bli sosialisert. Vi må kunne tilvende oss etter hvordan dagens samfunn er, og kunne ta stilling til forandringene som skjer. Som for eksempel hvor avhengige av datamaskiner eller andre teknologiske apparater. Unge bruker mer og mer av tiden sin hjem på datamaskinen, og dette kan medfør til at det oppstår en tidsklemme, og da vil som oftest leksene bli det som blir ned prioritet. Da er det en del vi som lærer må gjøre. Vi bør sette strenge grenser, og kommunisere med foreldrene hjemme om deres databruk, men vi kan også tilpasse oss og vår undervisning etter dem. Gjennom å legge en del av undervisningen til å bruke noen av de teknologiske hjelpemidlene som internett. De kan arbeide meg å finne fakta på dataen, og deretter bruke dataen til noe nyttig. Jeg opplevde i praksisperioden min at en elev kom til meg og sa at han ikke hadde fått sjanse til å gjøre leksene fordi han hadde sett på tv hele dagen. Da spurte jeg om hva foreldrene hadde sakt om dette, og da sa han at de hadde sett det samme på tv som han. Da ble jeg helt sjokket, og laget en avtale med eleven om at han skulle gjøre det til i morgen. Da neste morgen kom så hadde ikke han denne leksen med seg, og da gav jeg han en advarsel om at hvis det gjentok seg så skulle han få melding med seg hjem. Eleven var helt urolig og ville ikke samarbeid med verken meg eller de andre, og da måtte jeg notere dette ned i kontaktboken hans som blir brukt for kontakt mellom skole og hjem. Det var en helt ny erfaring for meg å ta med meg videre, og det fikk meg til å se hvor mye tid elevene bruker på dette i praksis.
Det er veldig viktig for oss som lærere å sosialisere oss, og ikke minst etter hverandre. Å være en lærer er en kultur, og det er spesielle regler for hvordan en kler seg og oppfører seg. Tidligere gikk jeg på en skole der hvor alle på skolen gikk i joggeklær, men nå er det helt motsatt. Jeg har merket at jeg har vokst ganske mye dette året, og har begynt å tilvende meg lærermiljøet fordi jeg har blitt påvirket av andre.

Når det gjelder min blogg så kan du si at jeg har blitt sosialisert på to måter. Gjennom å få høre kommentarer fra andre, og fra læreren. Slik at vi kommuniserer om hvordan jeg kan forbedre, og komme med innspill. Disse innspillene og kommentarene har fått meg til å tenke eg del på pensumet som jeg akkurat har skrevet om. En ting som jeg vil konkludere med gjennom mine egne erfaringer og oppfattninger, er at når en skriver ting mer personlig og bruke erfaringer som en har oppleve så blir teksten mye mer spennende å lese. Bloggen min har også blitt en del sosialisert pga kunnskapen som ligger til grunn. Jeg har lest mer og mer på pensumet, og har gjort det om til mitt eget stoff slik at det blir lettere for meg og andre å lese. Dette har jeg blitt sosialisert gjennom kommunikasjon med andre. Disse fremmovermeldingene har gjort meg sosialisert til å skrive bedre, og ikke minst til å gjøre pensumet til mitt eget. Dette er den siste bloggen min dette året, og jeg må si tusen takk for et kjekt og veldig lærerikt år. :) Jeg gleder meg allerede til neste år.

Lek er gøy, men også veldig lærerikt!

Undervisning er i mitt hode et bilde av noe som kan være veldig kjedelig, som for eksempel gammeldags tavle undervisning, men undervisningen kan være så mye mer. Så hvorfor skal ikke vi som lærere kombinere undervisning med noe som er gøy? For eksempel gjennom lek. Nå som jeg har gått på lærerskolen, (snart 1 skoleår), så har det åpnet mitt syn på hvordan vi som lærere kan legge opp undervisningen vår slik at elevene få mest mulig ut av det.

Unger elsker å leke, og det er gjennom leken de oppdager. De utforske ting gjennom å ha det gøy. Som for eksempel når vi i praksis hadde om undersøkelseslandskap, da hadde elevene det veldig gøy med matematikk samtidig som de lærte mye om de fire regnearter. I den aktiviteten som jeg hadde var det en stafett de hadde samtidig som de løste oppgaver. Elevene ble så ivrige at når de sto i tur for å komme opp på tavlen for å svare så sto de og regnet oppgavene i hodet. Denne aktiviteten var veldig utforskende, for vi fikk se hvilke oppgaver som ble tatt først og hvilke som var vanskelige. Samtidig som elevene hadde det gøy. Noen av elevene kom til meg etter timen og sa at de ikke var klar over at det var matematikk de hadde om for de hadde det så gøy, mens de for eksempel lærte å multiplisere med flere nuller. Er det ikke slik vi vil at undervisningen skal være?

Lek hadde en mer sentral plass i kunnskapsløftet i 97 enn i dag. I dag er lek knyttet sammen med tilpasset opplæring. Der det står at skolen skal fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmetoder. Der vi skal stimulere lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Tidligere skulle vi bruke lek som metode. Tilpassa opplæring er veldig viktig, og gjennom lek kan elevene få det etter sitt eget tempo. Lek er en utforskende aktivitet, og kan løses etter vår egen kreativitet eller forutsetning. Da blir den tilpasset etter dem selv. For at en lek skal etter mitt syn være vellykket så bør den inneholde en del kreativitet, slik at de kan slippe seg løs. Alles kreativitet eller rettere sakt fantasien spiller en stor rolle. Som for eksempel når jeg var liten så kunne jeg sitte i flere timer å drømme meg vekk mens jeg lekte med barbie. Denne metoden å leke på gikk an å gjøre individuelt, men samtidig sammen med andre. Jeg og mine barndomsveninner lekte ofte sammen med barbie i et fellesskap. Da klarte vi å kommunisere samtidig som det var noe som vi bygget ut fra vår egen fantasi. Det å leke er en god måte å jobbe med å samarbeide med andre. I lek er det ofte grupper som arbeider sammen for å vinne eller å oppnå noe. Da må en ta hensyn til hverandre, og klare å kommunisere godt. Kommunikasjon er en viktig forutsetning som elevene må kunne for ellers så klarer de ikke å forklare hva som skal skje eller hvordan det skal gjøre. Vi som lærere bør også ha en god kommunikasjon med elevene. Der hvor vi kan klare å gi gode instruksjoner, og ikke minst legge frem reglene for hvordan leken skal pågå. Hvis elevene ikke får med seg reglene så kan det føre til at noen kan bli skadet.
For at en lek skal være vellykket så må instruksjonene til leken blitt gitt og være veldig tydelig. Deretter må elevene ha fult fokus på det som skal gjøres. Da oppnår en lettere de målene en har satt seg ved denne aktiviteten. For uansett hva vi som lærere planlegger så bør vi ha et mål med denne aktiviteten. For ellers så kan vi også bli for opptatt av selve lek at vi glemmer hele ideen bak denne leken.

Hvorfor lek på skolen? Enkelte foreldre kan ha den oppfattingen at det er for mye lek i skolen. Dette er fordi de ikke vett hvor godt ungene har av å leke. Det er når de leker fantasien kommer frem, og denne kan de anvende når de for eksempel skriver fortellinger. Lek er en naturlig del av et barnsliv, og når vi som lærere bruker lek så viser vi at vi tar dem på alvor, men hvem er det som har sakt at det er bare barn som skal leke? Å leke er noe som er sunt for det har som ofte med en del fysisk aktivitet, samtidig som det har en del pedagogiske verdier som å utvikle et språk, å samarbeide med andre og å følge regler. Voksne også trenger å bygge opp sine evner til å samarbeide med kollegaene sine, så hvorfor skal de ikke gjøre dette gjennom en lek?

Som du ser på bildet over leker barna sammen, og klarer å kommunisere. Det er et godt eksempel på en samarbeids og kommunikasjons lek. Der hvor de leker klappeleken.

En lek som jeg har observert å virke i praksis både for meg selv i en ung alder og nå er en ”bli kjent” lek. Der hvor alle sitter i en ring og du har en avis, som du har krøllet sammen. Denne leken går ut på å lære seg navnene til de andre. Det står en person i ringen, og en sier et navn, og da skal den i ringen slå den med det navnet forsiktig før den får en sjanse til å si et nytt navn. Slik fortsetter leken, og de har det gøy og bli ivrige, men det viktigste er at de etter denne leken kan navnene til de andre. Kanskje ikke alle navnene men, hvertfall flere enn tidligere. En slik aktivitet er ypperlig for oss som lærere å bruke når vi skal bli kjent med elevene, og elevene med hverandre. Det eneste som jeg er litt redd for er at de kan hende noen slår for hardt slik at han ene blir skadd, så er det en annen måte vi kunne gjort dette på? Eller et annet hjelpemiddel enn en sammenkrøpet avis som vi kan bruke? Jeg har tenkt en del på ulike hjelpemidler vi kan bruke men kommer ikke på noen bedre. Det kan ha mye med at den leken er så automatisert hos meg, og da vil de bli litt annerledes å forandre på den nå. Jeg blir veldig glad hvis noen kommer med tips til meg J

En ideell skoledag for et barn vil være å ha det sosialt, og ha det gøy. Da er det en perfekt anledning for oss som lærere å bruke dette virkemiddelet når vi skal planlegge. Det er ikke alt som vi kan gjøre om til en lek, men det kan være et godt avbrekk inni mellom. Hvertfall hvis en har gode pedagogiske grunner til å gjøre dette. Alle klassene trenger å ha et godt sosialt miljø, og klare å bygge opp en god kommunikasjon mellom dem. Da er det relevant å bruke lek som hjelp. Hvem vett det kan jo hende at ungene liker disse lekene så godt at de leker dem i friminuttet? Da klarer vi å videreføre dette til at de kan knytte det til sin egen tid, og har lært dem å skjønne at det er gøy på skolen. Jeg skjønner at mange foreldre kan være kritiske til å bruke lek i skolen. For de tror at ungene ikke lærer noe, men der tar de feil. Ungene lærer utrolig mye gjennom å lek, og de er bare unger en gang.
La barna dine leke, og viderefør leken i skoledagen folkens! Det skal jeg prøve nå som jeg skal i praksis, og håper at du også vil det! :)

Lykke til folkens!!

Hvordan planlegger lærerne undervisningen?

Før jeg begynte på allmennlærer så trodde jeg at undervisningsplanleggingen var så enkel. Jeg trodde at læreren valgte et utgitt tema fra kunnskapsløftet, og deretter tenkte aktiviteter eller oppgaver så enkelt som det. Jeg hadde ingen anselse om alle teorier en må ta stilling til, og kunne grunngi hvilken aktivitet som stammer fra de ulike teoriene.

Når vi som lærer skal planlegge undervisningen er det viktig at vi tenker på den didaktiske trekanten. Der hvor lærerens rolle er på topp, og vi ser hva vi som lærer må ta stilling til. Innholdet i undervisningen er veldig viktig å tenke på, og de ulike elevforutsetningene elevene har. Derfor må vi må stille oss en del spørsmål som hva er innholdet? Hvilken arbeidsform vil vi bruke? Og til slutt hvorfor gjør vi dette?


For å svare på disse spørsmålene trenger vi kunnskapsløftet til å svare på. I kunnskapsløftet står det ulike kompetansemål som vi kan forvente av elevene ut fra hvilket alderstrinn de går på. Samtidig så har vi i pedagogikk hatt en del om ulike arbeidsteorier som vi må ta stilling til som lærere. Som for eksempel andre måter å tenke på. Det kan være en behavioristisk arbeidsstil. Da kan en bruke straff og belønning som motivasjonskilde. Der hvor en sier at hvis dere er flinke elever, og er stille en hel dag så får dere en stjerne. Dette var jeg vitne til i praksis, og etter at de hadde samlet opp fem stjerner så fikk de en belønning. Vi i praksisgruppen fikk ansvaret for å finne en belønning til dem, og da valgte vi å ha litt fysisk aktivitet i gymsalen. Fysisk aktivitet er med på å fremme motivasjonen hos elevene gjennom at en får utløp av energi, og får mer energi til å arbeide videre med fag resten av skole dag. Denne kosetimen, som vi kalte den, ble møtt med stor glede hos elevene. Elevene fikk mer energi til resten av skoledag og arbeidet mye mer roligere. De var også mer motiverte til å samle opp nye stjerner slik at de kunne ha flere slike timer. Jeg kommer til å bruke litt straff og belønning så lenge en ikke blir for opptatt av belønningen, og glemmer hele tanken bak denne arbeidsmetoden. Denne arbeidsformen virker i praksis.

Det er viktig at læreren kan løsrive seg fra planen. Slik at han kan tenke annerledes for å tilpasse opplæringen slik at alle får det til. Som for eksempel når en har om målenheter i matematikk så er det en del som kommer til å slite med dette, og derfor kan de være greit om disse fikk bli med assistenten opp på kjøkkenet der de fikk prøve å måle tinge slik at de lettere kan se forskjellen mellom dl og l. Da får de et annet konkretiseringsmiddel som de vil ha behov for. Dette forutsetter at de har nok ressurs til dette. Tilpasset opplæring har fått en veldig sentral plass i kunnskapsløftet, for det er viktig å se alle elevene, og ikke minst ta hensyn til deres forutsetninger.

Det er utrolig mange måter å planlegge undervisningen på, og det er derfor det er så bra at vi har fått en sikkelig innføring i ulike måter å tenke på. Det om vi vil at arbeidsformen skal våre induktivt eller deduktiv. Når en arbeidsform er deduktivt så er arbeidsformen styrt av læreren, mens når den er induktiv så er den mer elevstyrt. Det vil si at i den induktive så har elevene mye å si for planleggingen av undervisningen, og der de er med på å velge en metode som er undersøkende for dem. Å arbeide induktivt kan en forklare med at elevene arbeider først med oppgavene før læreren kommer med formelen til denne oppgaven. Mens i den deduktive så er det formel undervisning og deretter arbeid med oppgaver.

Nå som jeg skal ut i min andre praksis periode så er jeg mer oppsatt på å prøve ut ulike arbeidsmetoder, og ikke minst få føle på kroppen hvilken som virker. Det er mye arbeid i å planlegge undervisningen. Mye mer enn det jeg hadde trodd før jeg begynte her. Så derfor vil jeg ønske alle mine medstudenter lykke til med planleggingen, og at de våger å prøve noe nytt! :)

Lærernes rolle når det gjelder motivasjon.

Vi som lærere har en stor rolle når det gjelder motivasjon. Ikke bare hos oss selv men også motivasjonen til elevene våre. Motivasjon blir definert som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og meining. (Imsen, 2008.) Med andre ord det som driver oss til å gjøre noe. Enten det er en ting, en person eller noe en vil oppnå gjennom å holde motivasjonen på topp. Hvordan kan vi som lærere få elevene motiverte? Hvordan kan vi selv holde motivasjonen oppe, når angsten for å mislykkes eksistere også hos oss? Dette er spørsmål som jeg kommer til å prøve å svare på i denne bloggen.

Hvordan motivere elevene?
Det finnes to typer motivasjoner indre og ytre. Indre motivasjon er noe en gjør for sin egen del, og på egen innsats. Ytre motivasjon er når en blir påvirket av andre til å gjøre noe, det trenger ikke å være en person. Det kan også være et mål. Vi som lærere sette mål som vi vil at elevene skal oppfylle. Derfor er det viktig å tenke på at elevene er veldig ulike, og da det er veldig viktig å kunne kjenne elevene sine. Gjennom å kjenne elevene sine så blir vår rolle forandret fra å være en generaliserte andre til å bli en Betydningsfulle andre. Dette er basert på Meads speilingsteori. Der han deler hvordan han ser seg selv. For oss som lærer er det best å bli en av de betydningsfulle andre. Fordi da har våre meininger mer å si. Det er mer respekt å få fra elevene hvis en er venner med elevene. Men det er også grenser for hvor god venn en skal være med elevene. En bør kunne snakke med dem, slik at en kjenner deres forutsetninger og kan klare å tilpasse opplæringen.
Elevene trenger å finne sin arbeidsstil. De har ulike egenskaper. Noen er kanskje mer praktisk anlagt. Disse elevene trenger mer utfordringer, og derfor burde skolene kunne tilpasse opplæringen etter deres behov. En kunne kanskje delt klassen i noen fag der hvor de som er praktiske anlagt fikk helt andre utfordringer, mens de som er mer fakta interessert fikk mer utfordringer. Som for eksempel i matematikk for å forstå forskjellen mellom cl, dl og L. Så kan en for eksempel får prøve det ut i praktisk gjennom for eksempel baking. Mens de andre arbeider med oppgaver rundt det temaet. Dette ville medføre til at elevene klarer å nå målet, men på ulike måter. Det er ikke alltid det er ressurser til at en kan bidra til å dele klassen, pga manglende lærere eller assistenter. Da er det kanskje en mulighet å lage individuelle oppgaver til de enkelte elevene. Slik at de får utfordringer som kan gi dem en motivasjon. Oppgaver i deres nivå slik at angsten for å mislykkes forsvinner fordi kravene er slik at de kan klare det. Stegark er noe jeg har observert i praksis til å være et bra hjelpemiddel til å kunne jobbe i sitt tempo, men i den klassen jeg var i så var det første året at de jobbet med det, og da begynte alle på samme nivå. Det er flere i klassen som fortsatt sliter med det grunnleggende som de fire regnearter. Da hadde det vært ideelt å begynne med stegark med en gang en jobber med matematikk for å kunne følge sitt eget tempo i når det gjelder nivå. De som sliter jobber på de mindre nivåene mens de som ikke gjør det kan gå opp et steg. Det eneste som jeg vil si er minus med å bruke stegark er at en kan glemme å ha vanlig tavle undervisning, for elevene er på ulike nivåer og kan derfor ikke gå gjennom ting når de ligger ulikt i løypen. Det krever også mye mer av læreren. Gjennom at han må gi individuelle lekser i matten, og at han må gå rundt og gjenta seg selv hele tiden. Det merket jeg at var veldig slitende, og krevde mye av meg.



Hvordan holde motivasjonen oppe selv?
Motivasjon henger mye sammen med hvilken holdning/innstilling en har til de ulike tingene. En positiv holdning føre til gir en mye større motivasjon, mens en negativ holdning gir ingen motivasjon.
Jeg merker at de fagene som jeg er positiv til går mye lettere enn de fagene som jeg er mer kritisk til. Det vil ikke si at jeg som lærere eller student må gi opp selv om jeg er negativt innstilt. Det betyr heller at jeg må jobber mer med dem, og blir derfor mye mer motivert. Alt dette er pga at jeg har et mål med denne utdanningen. Dette målet er at jeg vil få en god jobb, slik jeg kan starte en familie og ha en god lønn. Dette målet er en ytre motivasjon, men den har utviklet seg slik at den er mer en indre motivasjon. For det er jeg som driver hele motivasjonen min. Det er jeg som er ansvarlig for min utdanning. Selv om den ytre ligger langt der fremme så er det den indre som driver meg akkurat nå. Disse to motivasjons typene glir i hverandre, og det kan derfor være veldig vanskelig å skille mellom dem. Derfor kan en ofte tenke på hvem en gjør det for. Er det for deg selv så er det en indre motivasjon, mens er det for noen andre eller for noe annet så er det en ytre motivasjon.
For å bevare motivasjonen så er det viktig å ha en positiv holdning, og å ha et mål. For har en et mål med de tingene en vil gjøre så blir en mer motivert til å oppnå det. Jeg observerte i praksis at i matematikk så var det et mål de skulle oppnå med hvert nivå, og det var veldig motiverende for elevene å arbeide for. De måtte bevise at de hadde oppnådd målet før de fikk gå videre til neste nivå.

En lærer kan oppleve å miste en del motivasjon når det gjelder undervisning som ikke går slik en vil, og da er det viktig å skjønne at ting ikke alltid går slik en vil. Det er også veldig viktig å være fleksibel slik at en kan improvisere hvis ting ikke går slik en hadde planlagt. Jeg som lærer kommer til alltid å ha noe ekstra med meg, enten det er en tegneoppgave eller et arbeids ark eller noe lignende. Det er viktig å holde motet oppe, og tenke positivt. Vi som lærere har mye å si for elevenes motivasjon gjennom innstillingen vår. Starte vi dagen vår positivt, vil elevene bli påvirket til å arbeide mer. Du kan for eksempel starte med å si at nå skal vi gjøre noe kjekt, og du vil merke at motivasjonen til elevene stiger. Som de sier i Rema reklamen så er det enkleste ofte det beste. :)

En kan finne motivasjon over alt, og i alle former. For eksempel i et bilde. Dette bildet her gir meg motivasjon og tro på at også i år kommer vi til å heve pokalen igjen, mens for andre kan det være en motivasjon til å trene for å bli like gode som disse fotballspillerne. :)

Konstruksjon og Design

Konstruksjon og Design er en linje som elevene på videregående kan velg. Det er også temaet vårt i det aller første prosjektet på allmennlærer. Klassen vår delte seg inn etter praksis skolene, og fikk ulike oppgaver. Studentene på den ene skolen skulle lage en modell av fremtidens skole. Mens studentene på den andre praksisskolen var med i prosjektet First Lego Leauge. Jeg på min praksisskole skulle holde på med brokonstruksjoner. Grunnen til at vi skulle ha dette prosjekt arbeidet var for at vi skulle få en følelse hvordan gruppearbeid fungerte, og bli kjent med ulike fremføringsmetoder. Læreplanen vektlegger 5 kompetanser som vi skal kunne mestre. Det er didaktisk kompetanse, våre faglige kompetanser, sosial kompetanse, endrings- og utviklings kompetanse, og fremme entreprenør kompetanse vår. De tre siste er meget relevant i forhold til dette prosjektet.

Brokonstruksjonsprosjektet begynte med en innføring av naturfag læreren på høgskolen vår. Her fikk vi en grundig gjennomgang av hva en bro er, og hva en bro må tåle. Vi studerte hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Vi fant fort ut at trekanten var mye mer stabil, og er derfor et viktig byggeverktøy når det gjelder fagverks broer. Så fikk vi utdelt cocktail pinner og erter, som vi skulle lage en mini fagverks bro av. Jeg og Silje gjorde en enkel variant av en fagverks bro, mens de andre gjorde mer ut av seg. Denne utprøvingen fikk meg til å forstå at trekantene er mye mer stabile. Vi gikk deretter ut for å lage en bro ved hjelp av bjelker og tau. Da brukte vi halvstikk knuten for å binde sammen hengebroen. Denne broen var så stabil at vi kunne gå over den.

Prosjektet vårt var delt inn i 4 deler. Den første delen gikk ut på å konstruere en bro ved hjelp av papp. Det første vi gjorde var å bestemme oss for hvilken bro vi ville lage. Valget var mellom en fagverks bro og en hengebro. Vi ble raskt enige om at vi ville lage en hengebro, og begynte å diskutere designet på broen. Vi tegnet ingen skisse på forhånd. Dette gjorde at vi ikke hadde sett sikkelig for oss hvordan broen kom til å se ut. Vi arbeidet lenge med å lage de ulike gjenstandene vi skulle ha. Vi brukte de to første dagene bara på å lage disse. Den tredje dagen så begynte vi å arbeide med del to. Som er den faglige teksten. Den skulle inneholde en bruksanvisning til hvordan vi laget denne broen, og en faglig tekst hvor vi hadde fakta om den utvalgte broen. Vi skulle også lage et undervisningsopplegg som vi skal gjennomføre i fjerde delen. Den fjerde og femte dagen brukte vi på å sette sammen broen. Det er mye mer arbeid enn en tror. Det var en utfordring å få festet tårnene til papp platen. Det var også en utfordring å lage veibanen av fyrstikker. De siste dagene brukte vi på å gjøre fagteksten, bruksanvisningen, og undervisningsopplegget ferdig. Etter at dette var innlevert så begynte vi å fordele oppgaver i del tre, som besto av fremføringen av prosjektet.

Her ser du et bilde av hvordan broen vår såg ut etter prosessen. :)

Vi fordelte arbeid hele veien slik at vi hver dag hadde gjort noe på forhånd. Del tre var en veldig nervepirrende dag, for det var aller første gang vi hadde fremføring foran hele klassen. Vi hadde lagt opp fremføringen slik at vi begynte med en innledning om temaet. Deretter hadde vi en fakta del om hengebro. Der vi fremstilte disse lastene som broen var ble utsatt for gjennom å demonstrere det ved hjelp av vår egen bro. Deretter hadde vi en liten introduksjon om hva vi har gjort med broen, og viste frem manualen vår. Denne prosessen hadde vi laget en film om for at alle skulle få visuelt se hva vi hadde gjort. Etter dette presenterte vi undervisningsopplegget vårt. Som er den siste delen i prosjektet. Selve fremføringen gikk over all forventning, det eneste som var mindre kjekt var at jeg følte at fakta ble gjentatt. Det som jeg skulle si var allerede tidligere blitt fortalt. Dette gjorde at jeg følte at jeg ikke trengte å fortelle alt, men sa kun det som var relevant for vår bro. Da ble det i fremføringen mindre fokus på fakta, og mer på design. Oppgaven het konstruksjon og design, så derfor valgte vi å heller fokusere mer på design for å få med alle sin konsentrasjon. Konstruksjon er noe som kan interessere mer gutter enn jenter, mens design delen heller snakker mer til jentene. Dette skaper et stort aspekt slik at alle kan føle seg inkludert i oppgaven. Undervisningsopplegget har vi laget opp slik at vi begynner med en dialog om hva en bro er? Hvorfor har vi broer? For å se hvor mye de kan fra før av. Deretter kommer jeg til å bruke bøker for å vise elevene en del bilder av broer. Spesielt så vil jeg legge fokus på at elevene skal få se utviklene fra at broer kun var over elver og juv, til at den i dag er laget av stål og betong. Elevene på Hauge har tre broer i nærheten som jeg vil spør om hvilken brotype det er. Deretter skal eleven få et spørsmåls arket utdelt av oss som inneholder spørsmål om nettopp det som vi har gjennomgått i den første timen. Etter dette så skal vi la elevene teste ut hva som er mest stabilt av en trekant og en firkant. Akkurat likt som vi gjorde på innføringsdagen. Deretter så skal vi fjerne pultene, og la eleven sette seg på grupper på gulvet, der de er 3-4 på hver gruppe. Nå skal gruppene konstruere en bro ved hjelp av cocktail pinner og erter. Vi kommer til å gå rundt for å hjelpe dem med å konstruere. Vi har laget flere utfordringer for de som kommer så langt, som for eksempel å lage en større bro. en lengre bro, og ikke minst en mer stabil bro. Etter denne prosessen her så skal vi stille oss i ring rundt de ulike ferdige produktene. Så skal elevene få en anledning til å forklare hva de har gjort. Vi studentene kommer til å stille spørsmål som gjør det lettere for elevene å svare. Da får elevene bygge sine faglige ferdigheter. Disse elevene har tidligere ikke hatt noen innføring i å ha fremføring, og derfor så skal vi heller stå med dem en at de skal stå alene fremme. Dette skaper et mye tryggere miljø for elevene, spesielt når de ikke har hatt noe om fremføring tidligere.

Praksis dagen var veldig stressende. Jeg følte at vi hadde for lite planlagt, og det virket slik også gjennom dag. Første time så hadde vi en innføring om broer som gikk fortere enn vi hadde regnet med. Elevene kunne en del, og derfor spurte de ikke om så mye. Resten av dagen gikk også mye raskere enn jeg hadde forventet meg. Dette fikk meg til å innse at vi aldri kan forutse hvordan elevene kommer til å håndterere oppgaven, og ikke minst hvor lang tid de kom til å bruke på det. Vi hadde noe ekstra i bakhånd, hvis det skulle være behov for det. Da skulle elevene tegne sin fantasi bro etter at de hadde laget sine broer. Spørsmåls arkene deres hadde en del gode svar. Elevene brukte riktige ord som konstruksjon, wirer, kjettinger osv. Fremføringen gikk bra. Elevene forklarte seg bra, og viste interesse for de andre broer. Elevene spurte hverandre spørsmål, og svarte bra. Selve gruppearbeidet gikk svært dårlig. Elevene var ikke vandt med å arbeide sammen, og flere endte opp med å lage egne broer. Dette var en god trening for elevene slik at de fikk prøve seg muntlig og ikke minst i grupper.
Til slutt hadde vi en oppsummering der vi spurte om elevene hadde hatt det kjekt, og det hadde de. De hadde lært en del fakta om broer, og ikke minst at trekanter er mye mer stabile enn firkanter. Jeg sitter igjen med en lettelse over at denne praksis dagen er over. Det var en god erfaring å kjenne på kroppen. Det er alltid godt å ha noe ekstra om elevene skulle bli fortere ferdige enn det vi hadde forventet.



Dette prosjektet her har fått meg til å se annerledes på broer. Jeg studerer nå mer forankringen til broene, og ikke minst hvordan den er oppbygget. Som f. eks Stordabro.
For eksempel tidligere hadde jeg ikke lagt merke til at den var forankret i fjell på begge sider. På hjemveien etter innføringsdagen så studerte jeg broen. Det er helt utrolig hvor detaljert en bro er, og ikke minst hvor mye arbeid en entreprenør har. Han må ta hensyn til laster som naturlaster, ulykkelaster, nyttelaster og egenvekt. Jeg syns at dette prosjektet har vært veldig lærende og ikke minst en god trening i gruppearbeid. Dette er en arbeidsform som jeg som lærer kommer til å bruke, for jeg syns at gruppearbeid er en veldig viktig arbeidsform som elevene trenger å erfare. Det å samarbeide med andre er veldig viktig for at elevene skal kunne tilpasse seg andre og ikke minst det å forholde seg til andres meininger.

Blogg om Blogging

Nå har eg gått et halvt år på lærerskolen, og må si at tiden går veldig fort. Plutselig var det jul igjen:). Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha begynt på noe som er kjekt og veldig lærerikt. Det har vært et travelt halvt år med første praksisperiode, innleveringer og ikke minst eksamen, men det har også vært veldig spennende. Spesielt spennende var når vi var i praksis, og skulle for første gang undervise elevene.
Pedagogikk faget var det faget som jeg var mest spent på før skolestart, og jeg må si det har vært veldig spennende. Jeg har alltid likt power point som undervisningsopplegg, og har selv brukt det når jeg har hatt framføringer.

Bloggen har vært veldig nyttig for meg, for den har tvunget meg til å sette meg ned hjemme med stoffet og bearbeide det til noe som jeg syns er relevant for temaet. Jeg lærer best av å lese noe og deretter skrive notater til det. Så derfor har bloggen vært midt i blinken for meg, og har vært et bra virkemiddel for meg på min vei til å bli en lærer. En ting som jeg alltid har vært veldig usikker på når det gjelder bloggen, er hvor lang skal den være? Jeg vil jo ikke at den skal verken være for kort eller lang. Det hadde vært greit om du hadde komt med et minimums krav for min del, for da hadde jeg sluppet den frykten for at det er for kort.
Jeg har sett på blogging som en del av min hverdag og har som ofte hver torsdag jobbet med bloggen min. Det har vært kjekt, men jeg må si at noen av temaene var mindre kjekkere å finne noe å skrive om men slik er det nå. Det hadde kanskje vært litt kjekt hvis vi kunne fått enda mer friere blogg temaer, men jeg har ingen konkrete ideer til dette. Det er bare en tanke som jeg ikke helt har utarbeidet ennå, men det er faglig det vi skriver om, og da leser vi mer pensum enn det jeg trur vi hadde gjort om vi ikke hadde bloggen.
Kommenteringen har vært for meg litt stressende, for jeg har opplevd to ganger hittil i år at den som jeg skal kommentere ikke har levert. Den ene leverte, men leverte alt for sent, men jeg kommenterte den. Det er veldig stressende for meg når du sier at vi må kommentere andres blogger for å få bestå pedagogikk faget. Jeg syns det er bra at vi må kommenter fordi da leser vi enda mer om stoffet, og får lese et annet syn på temaet som kan medføre at vi lettere selv skjønner de ulike teoriene som ligger til grunn. Hadde det gått an at vi slapp det kravet om kommentering, men at du oppfordret alle til det for da lærer vi best? Jeg kommer fortsatt til å kommentere, men da slipper jeg frykten for å ikke bestå pedagogikk faget fordi den som jeg skal kommentere ikke levere.
Dette er årets siste blogg, og med dette vi jeg si takk for et spennende halvt år og jeg gleder meg til neste halv år.

God Jul og Godt Nytt År folkens! :)

PISA, en undersøkelse som er nyttig for oss som lærere

Det er utrolig viktig å få undersøkelser som kan fortelle oss som lærere hvordan det går med elevene sett på et globalt synspunkt. I denne uken som vi har hatt om læringsstrategier, så valgte jeg å skrive litt om en av undersøkelsene som klarer å kartlegge hvordan det går med elevene. Eg husker selv når vi hadde kartleggings prøver på skolen, som nasjonale prøver. Det var stort å kunne delta i en sånn undersøkelse. Når jeg var i praksis nå i høst så hadde de akkurat hatt en nasjonal prøve i engelsk og skulle ha en i matematikk like etter. Disse nasjonale prøvene fikk frem at elevene i denne femte klassen slett ganske mye med matematikken. Det fikk jeg også erfare når jeg skulle undervise dem i de fire regneartene. Disse undersøkelsene er gode hjelpemidler for oss som lærer og derfor syns eg at det er viktig å vite litt om dem. Derfor skal jeg fortelle dere litt om PISA.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en organisasjon som arbeider med å teste elevenes kunnskaper innefor de grunnlegende ferdighetene som å lese, å skrive og å regne. Denne organisasjonen har et samarbeid med andre land i verden. I Norge så er det i Oslo hovedkontoret holder til.
Pisa blir gjennomført hvert tredje år i perioden fra 30. mars til 8. mai. Da tester de hvordan elevenes kunnskaper er i matematikk, lesedyktighet og i naturfag. Pisa ble for første gang gjennomført i 2000, og da fokuserte på leseferdigheter. Disse hovedfokusene har rullert for hvert år som går. I 2003 var det matematikk de fokuserte mest på, men i 2006 var det gjennomført utdypende studier i elevens forhold til og deres kompetanse i naturfag. Pisa er en faglig undersøkelse samtidig som det er en del spørsmål rundt fagene, og elevenes egen meining om fagene.
I undersøkelsen i 2006 deltok over 5000 elever fra ungdomskoler og noen videregående skoler. Her kom det frem at elevene i Norge var gjennomsnittlig dårligere i naturfag enn de andre landene som deltar i undersøkelsen. De klarte ikke å trekke logiske slutninger fra et vanlig dags problem. Det kom frem at det var mange som ikke kunne tenke seg å få et yrke innenfor naturvitenskap. Det var selvsagt noen som var beviste på store spørsmål som global oppvarming, men de fleste unnlatte å svare på den oppgaven.
I Norge er det lav kjønnsforskjeller i realkompetansen, men stor kjønnsforskjell når det gjelder lesekompetansen. Jentene skårer mye bedre enn guttene, men det er en økning innenfor guttene siden år 2000.

Disse undersøkelsene er bra for oss som lærer å vite hva vi skal fokusere mer på. Denne undersøkelsen fikk meg til å frykte for dagens elever sin kunnskap innefor naturfag og ikke minst deres lesedyktighet. Når det gjelder det med kjønnsforskjellen når det gjelder lesing, så fikk jeg et annet inntrykk når jeg var i praksis. I den klassen jeg var i var leserglede like høy hos guttene som hos jentene. De gledet seg til den ene fredagen i uke der hvor de hadde bibliotek time, og kunne da låne nye bøker med seg hjem. Jeg kikket i den boka som de noterer ned hvilke bøker de låner i, og da merket jeg fra første praksis uken til den andre praksis perioden hadde elevene lånet ganske mange bøker. Så leser gleden i denne klassen er mye høyere enn det som PISA undersøkelsen sier.
Det blir bra for oss som ny utdanna lærere å hoppe ut i lærerverden, når behovet for kunnskap skriker etter oss. Jeg syns at vi som lærer studenter bør fokusere på disse undersøkelsene for å se hvor vi som lærere skal arbeid, og ikke minst hva vi skal arbeide ut i fra. Jeg føler at jeg selv har lært om PISA, og ikke minst hvordan det er med dagens elever. Jeg gleder meg til å lese PISA undersøkelsen for år 2009, og håper det går bedre med elevene.