fredag 19. desember 2008

Blogg om Blogging


Nå har eg gått et halvt år på lærerskolen, og må si at tiden går veldig fort. Plutselig var det jul igjen:). Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha begynt på noe som er kjekt og veldig lærerikt. Det har vært et travelt halvt år med første praksisperiode, innleveringer og ikke minst eksamen, men det har også vært veldig spennende. Spesielt spennende var når vi var i praksis, og skulle for første gang undervise elevene.
Pedagogikk faget var det faget som jeg var mest spent på før skolestart, og jeg må si det har vært veldig spennende. Jeg har alltid likt power point som undervisningsopplegg, og har selv brukt det når jeg har hatt framføringer.

Bloggen har vært veldig nyttig for meg, for den har tvunget meg til å sette meg ned hjemme med stoffet og bearbeide det til noe som jeg syns er relevant for temaet. Jeg lærer best av å lese noe og deretter skrive notater til det. Så derfor har bloggen vært midt i blinken for meg, og har vært et bra virkemiddel for meg på min vei til å bli en lærer. En ting som jeg alltid har vært veldig usikker på når det gjelder bloggen, er hvor lang skal den være? Jeg vil jo ikke at den skal verken være for kort eller lang. Det hadde vært greit om du hadde komt med et minimums krav for min del, for da hadde jeg sluppet den frykten for at det er for kort.
Jeg har sett på blogging som en del av min hverdag og har som ofte hver torsdag jobbet med bloggen min. Det har vært kjekt, men jeg må si at noen av temaene var mindre kjekkere å finne noe å skrive om men slik er det nå. Det hadde kanskje vært litt kjekt hvis vi kunne fått enda mer friere blogg temaer, men jeg har ingen konkrete ideer til dette. Det er bare en tanke som jeg ikke helt har utarbeidet ennå, men det er faglig det vi skriver om, og da leser vi mer pensum enn det jeg trur vi hadde gjort om vi ikke hadde bloggen.
Kommenteringen har vært for meg litt stressende, for jeg har opplevd to ganger hittil i år at den som jeg skal kommentere ikke har levert. Den ene leverte, men leverte alt for sent, men jeg kommenterte den. Det er veldig stressende for meg når du sier at vi må kommentere andres blogger for å få bestå pedagogikk faget. Jeg syns det er bra at vi må kommenter fordi da leser vi enda mer om stoffet, og får lese et annet syn på temaet som kan medføre at vi lettere selv skjønner de ulike teoriene som ligger til grunn. Hadde det gått an at vi slapp det kravet om kommentering, men at du oppfordret alle til det for da lærer vi best? Jeg kommer fortsatt til å kommentere, men da slipper jeg frykten for å ikke bestå pedagogikk faget fordi den som jeg skal kommentere ikke levere.
Dette er årets siste blogg, og med dette vi jeg si takk for et spennende halvt år og jeg gleder meg til neste halv år.


God Jul og Godt Nytt År folkens! :)

torsdag 27. november 2008

PISA, en undersøkelse som er nyttig for oss som lærere

Det er utrolig viktig å få undersøkelser som kan fortelle oss som lærere hvordan det går med elevene sett på et globalt synspunkt. I denne uken som vi har hatt om læringsstrategier, så valgte jeg å skrive litt om en av undersøkelsene som klarer å kartlegge hvordan det går med elevene. Eg husker selv når vi hadde kartleggings prøver på skolen, som nasjonale prøver. Det var stort å kunne delta i en sånn undersøkelse. Når jeg var i praksis nå i høst så hadde de akkurat hatt en nasjonal prøve i engelsk og skulle ha en i matematikk like etter. Disse nasjonale prøvene fikk frem at elevene i denne femte klassen slett ganske mye med matematikken. Det fikk jeg også erfare når jeg skulle undervise dem i de fire regneartene. Disse undersøkelsene er gode hjelpemidler for oss som lærer og derfor syns eg at det er viktig å vite litt om dem. Derfor skal jeg fortelle dere litt om PISA.
PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en organisasjon som arbeider med å teste elevenes kunnskaper innefor de grunnlegende ferdighetene som å lese, å skrive og å regne. Denne organisasjonen har et samarbeid med andre land i verden. I Norge så er det i Oslo hovedkontoret holder til.
Pisa blir gjennomført hvert tredje år i perioden fra 30. mars til 8. mai. Da tester de hvordan elevenes kunnskaper er i matematikk, lesedyktighet og i naturfag. Pisa ble for første gang gjennomført i 2000, og da fokuserte på leseferdigheter. Disse hovedfokusene har rullert for hvert år som går. I 2003 var det matematikk de fokuserte mest på, men i 2006 var det gjennomført utdypende studier i elevens forhold til og deres kompetanse i naturfag. Pisa er en faglig undersøkelse samtidig som det er en del spørsmål rundt fagene, og elevenes egen meining om fagene.
I undersøkelsen i 2006 deltok over 5000 elever fra ungdomskoler og noen videregående skoler. Her kom det frem at elevene i Norge var gjennomsnittlig dårligere i naturfag enn de andre landene som deltar i undersøkelsen. De klarte ikke å trekke logiske slutninger fra et vanlig dags problem. Det kom frem at det var mange som ikke kunne tenke seg å få et yrke innenfor naturvitenskap. Det var selvsagt noen som var beviste på store spørsmål som global oppvarming, men de fleste unnlatte å svare på den oppgaven.
I Norge er det lav kjønnsforskjeller i realkompetansen, men stor kjønnsforskjell når det gjelder lesekompetansen. Jentene skårer mye bedre enn guttene, men det er en økning innenfor guttene siden år 2000.

Disse undersøkelsene er bra for oss som lærer å vite hva vi skal fokusere mer på. Denne undersøkelsen fikk meg til å frykte for dagens elever sin kunnskap innefor naturfag og ikke minst deres lesedyktighet. Når det gjelder det med kjønnsforskjellen når det gjelder lesing, så fikk jeg et annet inntrykk når jeg var i praksis. I den klassen jeg var i var leserglede like høy hos guttene som hos jentene. De gledet seg til den ene fredagen i uke der hvor de hadde bibliotek time, og kunne da låne nye bøker med seg hjem. Jeg kikket i den boka som de noterer ned hvilke bøker de låner i, og da merket jeg fra første praksis uken til den andre praksis perioden hadde elevene lånet ganske mange bøker. Så leser gleden i denne klassen er mye høyere enn det som PISA undersøkelsen sier.
Det blir bra for oss som ny utdanna lærere å hoppe ut i lærerverden, når behovet for kunnskap skriker etter oss. Jeg syns at vi som lærer studenter bør fokusere på disse undersøkelsene for å se hvor vi som lærere skal arbeid, og ikke minst hva vi skal arbeide ut i fra. Jeg føler at jeg selv har lært om PISA, og ikke minst hvordan det er med dagens elever. Jeg gleder meg til å lese PISA undersøkelsen for år 2009, og håper det går bedre med elevene.

lørdag 22. november 2008

Sosiokulturelle Perspektiv

I denne uken har vi hatt om det sosiokulturelle perspektiv, og jeg merker at det blir mange perspektiv å holde styr på så jeg lager en oppsummering til meg selv her på bloggen. Da blir det en repetisjon for meg og for de som leser den.

Denne uken så fikk vi i timen lov å lage et tankekart om noe i pedagogikken. Rettere sakt et freemind. Da bestemte jeg meg for at jeg ville lage et om denne ukens tema. Da hadde jeg power pointen til Steinar som utgangspunkt, og dialogen rundt det. På bildet under ser du tankekartet mitt. Det gjør det lettere for meg å huske de viktigste punktene innen Sosiokulturelle perspektiv. Her ser du utviklingssonen osv. Denne arbeidsmåten bruker jeg selv når jeg skal pugge på ting. Jeg kommer til å bruke denne arbeidsmetoden som lærer, gjennom at elevene selv lager et, og at jeg selv demonstrere det på tavla og gjennom dialog.


Det er ikke den beste skanningen men det er tegnet en mann som skal symbolisere Vygotskij, der han holder et flagg. Russland sitt flagg siden han er der fra, og et redskap fordi han som fremmet bruket av redskaper. Det er tegnet to personer fra ulike kulturer for å symbolisere at kultur har mye med dette perspektivet. De to personene snakker sammen ( sosialt) Jeg har tegnet en lyspære for å symbolisere at lærerens rolle er veldig viktig. Jeg har skrevet kontekst og kultur, og tegnet ut fra dette. To som hører sammen, en god del redskaper, og å dyrke. Til slutt som har jeg tegnet utviklingssonen, rettere sakt nærhetssonene. Der jeg har tegnet både redskaper, og samarbeid mellom induviduelt og i lag med andre.


I det sosiokulturelle perspektivet er det kontekst og kultur som er i fokus. Kontekst er det samme som sammenheng. Sammenheng mellom venner, språk, hjelpemidler og lærere osv. Kultur betyr å dyrke, og består av mennesker, hjelpemidler, kunnskap og historie. En kan dermed si at ”Elevene både gror og dyrkes inn i en kultur.” Det vil di at elevene selv gror selv det de lærer og deretter til knytter det til sin kultur. Som f. eks å sykle, en lærer det og deretter legge kulturen/ miljøet etter det. Som for eksempel å legge det inn i skjemaer, mentale skjemaer.

Det sosiale spiller stor rolle inne Sosiokulturelle perspektiv. Noe en kan se av navnet sitt. Sosial blir definert som at læring ikke lengre er primitivt, det vil si at det er læring mellom mennesker. Der fokuset er på elevenes læring, og understrekker at lærerens rolle er viktig og. En lærer skal oppfordre til at elevene klarer å jobbe, og skape et trygt og rolig arbeidsmiljø for dem.



Vygotskij er sosiokulturelle perspektivs far. Han mente at språket er det viktigste virkemiddelet som vi har, og det må jeg si at jeg er veldig enig med. Hadde vi ikke hatt språk hvordan kunne vi da ha kommunisert? Dersom vi ikke viste hva ja symboliserte så hadde vi aldri skjønt det uanhengige av om det blir uttalt muntlig eller står skriftlig. Språket hjelper oss, og uten det hadde vi vært hjelpeløse. Vi trenger språket til å forstå, og kunne kommunisere med andre. Språk funger på to måter, innover og utover. Lettere sakt en sosial og en privat inndeling. Innover er tankene til personen, noe vi får vite. Tankene våre blir delt med andre. Utover er når vi kommuniserer om et tema muntlig, og kan utveksle tankene våres. Uten språket vårt kunne vi aldri formidle tankene våres, som et spedbarn som bare skriker og skriker. De får ikke formidle det de vil ha før de får utvikle språket sitt.






søndag 16. november 2008

Konstruktivisme

I konstruktivisme kan ikke kunnskap overføres, her må en selv ta ansvar for å lære. En kan lede frem til det gjennom spørsmål som leder til riktig svar. Vi kan også ha åpne dialoger om temaet. Gjennom diskusjon kan også andre lære. Noen lærer best av å høre andre som er på samme nivå forklare. Konstruktivismen er også en teori om hva kunnskap er og hvordan læring skjer.
Konstruktivismen nærmer seg politikk på grunne av dens tankegang. Konstruktivismen kan deles inn i tre deler. Sosial konstruktivisme innebærer at de ordene som vi kjenner, er ord som vi kjenner og bruker til å uttrykke oss i gjennom språklig adferd. Den andre delen kalles logisk konstruktivisme og er de begrepene som forklarer hvordan virkeligheten er. Mer logisk tankegang. Den tredje delen kalles dekonstruktivisme og er å kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser.


Jean Piaget

Han er biolog, erkjennelsesteorietiker og psykolog som har fått mye å si for pedagogikk faget.
Piaget har skapt en del ord som en bruker i pedagogikk faget som kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon. Det er merkelig at Piaget er en representant for pedagogikken. For han skreiv ikke så mye om pedagogikk, men det som han er mest kjent for er å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er mest brukt i matematikk faget, fordi Piaget mener at matematikk er et modningsfag. Det vil si at han mener at barn ikke er i stand til å oppfatte former og størrelser slik som voksne, og då modnes vi til å skjønne oss på matematikk faget. Denne teorien var delt inn i tre deler. Første delen kalles den sensomotoriske perioden. Denne perioden kategoriser Piaget å gjelde fra 0 til 2 år. I denne perioden er det utgangspunkt i konkrete handlinger som for eksempel biting. Den andre perioden kalles den preoperasjonelle perioden og er fra 2 til 7års alderen. Det er nå de begynner å utvikle seg, og språket deres. Dette er perioden før de kan klare å tenke frem og tilbake. Så derfor må de øve inn evner for å se hvor ting er når de forsvinner. Som f. eks Peak a Boo leken. Den tredje perioden kalles den konkretoperasjonelle perioden og er fra 7års alderen og til 11år. Her blir tenking og gjennomføring gjennomkjørt slik at det kan gå frem og tilbake. Her lærer de om motsetninger. Det er mange som ikke kommer lengre enn dette stadiet. Den fjerde og siste stadiet kalles formaloperasjonelle perioden og er fra 11år og oppover vil Piaget si. Her blir tenking frigjort fra det det er og begynner å tenke abstrakt uten noen konkretisering. Det siste stadiet er den mest omdiskuterte fordi det er for lite forskning bak.


torsdag 6. november 2008

Kognitivisme

Kognitivisme er en læringsteori som baserer på hvordan en lærer, og om tenking. Kognitivisme er et fokusskifte fra behaviorismens fokus på ytre adferdsendring til fokus på interne tankeprosesser.
I kognitivisme er det stor fokus på læring og hvordan en lærer. Alle har ulike læringsstrategier. En kan lære gjennom å pugge, repetere, bearbeide av stoffet og organiseringsstrategier. Pugging går under repetisjonsstrategier. Jeg selv har opplevd at det er pugging er den beste læringsstrategien som jeg har. Der hvor jeg leser ting om og om igjen for å huske det. Jeg husker ennå begynnelsen på rødhette på engelsk, fordi det interesserte meg. Pugging blir enklere så lenge det er interesser i bildet, men hvordan skal man da lære ting som en over hodes ikke har noen interesse for?
Ting som ikke interessere en tar som ofte lengre tid å lære seg. Jeg selv må lese de tingene to ganger for at jeg skal få det med meg. En kan også ta å assosiere det med andre ting, som for eksempel i pedagogikk timen denne uken da skulle vi lære oss de 14 største landene i verden. Da assosierte vi dem med andre ord. Jeg laget denne historien for å huske dem:
”En russ skulle på tur og kan nada, turen gikk til Hollywood der var det et hull, og det var bra. Derfra kunne en se en kenguru hoppe over en indianer. Der er det en kassa dame som arbeider på SU. Her kan en kjøpe alger til kongen som trenger dem til å sile sombreroen sin.”
Denne måten å arbeide på kalles en bearbeidingsstrategi. Her kan en lage en rekkefølge der hvor en bruker hjemmet sitt eller kjøreturen til skolen som utgangspunkt for assosieringen. Dette gjør det enklere å huske det fordi vi forbinner det med noen en gjør hver eneste dag. Da kan en ta ord som brukt i teksten min russ for Russland for å gjøre det lettere.
En kan også organisere for å lære. Gjennom å sile ut det som er det viktigste i teksten. Da får en trekke frem hovedpunktene, men hvis en ikke kan det å sile ut det som er hovedfakta i en tekst, da kan en ikke bruke denne læringsstrategien.
Jeg pleier som ofte å lese et avsnitt eller kapitel og deretter notere ned det viktigste eller det jeg husker best. Etter dette så leser jeg det om og om igjen for å lære meg det.
Hukommelse er nøkkelen til å lykkes. En husker på ulike måter der hvor en først sanser eller oppfatter det som skjer, og deretter knytter det til noe. Fra der av kan det gå i korttidsminnet eller i langtidsminnet, det som er avhengig av dette er om hvor mye en interessere seg for temaet. Mellom korttidsminnet og langtidsminnet er det en kodings prosess der hvor en lagrer fakta.
Fienden til hukommelse er glemsel. Glemsel kan være årsaken til et overbelastet korttidsminnet. Ting går rett i glemme boka. Glemsel kan ødelegge for kodingsprosessen. Det kan også gjøre det vanskelig å hente frem det som ligger i langtidsminnet. Miller har laget en teori som hetter ”chunking,” der han hevder det er mulig å huske 7 tall pluss eller minus 2 tall. Det kan være riktig for som for eksempel telefon nummer der sier en dem som ofte sammen der hvor en sier to og to tall eller mer. Slik blir det enklere å huske.

Læringsmåter en noe vi som lærere bør være opptatt av. For vi skal finne ut hvilken læringsstrategi som passer elevene våres, men vi som studenter er på jakt etter nye måter å lære på. Variasjon for elevene er bra, men vi som er godt fagutlærte har kanskje allerede funnet ut hvordan vi lærer best. Jeg er spent på å høre andre måter å lære på, og er derfor spent på hvordan du lærer?
Det er et bra diskusjonstema, for en kan aldri få nok av læringsmetoder. Jeg vett hvordan jeg selv lærer best, men er villig til å prøve nye ting for å se hvilken som er best. Eller hvert fall for å kunne komme med mange eksempler for elevene mine slik at de klarer å lære på sin måte.

torsdag 16. oktober 2008

Behaviorisistisk orienterte læringsteorier

De behavioristiske læringsteorier kan deles inn i tre deler. Den klassiske betinging, Operant betinging, og sosiale læringsteori.

Den klassiske betinging og overføring av følelsereaksjoner.
Pavlov og Watson er de to store kjente som går foran som eksempler for denne måten å oppføre seg på. Pavlov er nest kjent for sine eksperimenter med hunder, hvor han fikk en automatisk refleks til å bli utløst av andre stimuli. Der han symboliserte tid for mat ved hjelp av en bjelle, dette fremtrengte hundens behov til å begynne å produsere spytt. Nå fikk Pavlov hunden til å assosiere noe annet enn synet av mat.
John B. Watson hadde en noen lunde like arbeidsmetode. Der en liten gutt ved navnet Albert som likte å leke med rotter. Det Watson gjorde da var å slå på en jernstang som laget en høy lyd, hver gang gutten lekte med rotten. Dette fikk gutten til å bli redd rotter, fordi han var i frykt for at den høye lyden ville komme. Dette gjorde han også redd for andre som ligner på rotter. Både Pavlov og Watson fikk frem de automatiske refleksene som vi har.
Det er ting vi er redde for som vi ikke egentlig vett hvorfor vi er redde? Det kan hende at det er fordi våre eldre søsken lærte oss å være redd for de ulike tingene. Som for. Eksempel edderkopper. Det er svært få som syns at disse er søte, men de heller skriker av synet av dem. Dette er en automatisk refleks.
En annen viktig ting innenfor betingingssystemet er følelsesreaksjoner. Noen hendelser fremkaller gode følelser mens andre fremkaller dårlige. Dette henger sammen med automatiske reflekser, da vi lærer at når noe vondt skjer så er det tårer som viser sorg. Samtidig som å smile og gløde er noe vi har fått automatisert.

Den operant betinging og forming av adferd.
Er basert på Skinners teori. Skinner baserte sin teori på straff og belønning. Men han brukte ikke begrepet belønning heller begrepet forsterkning. Skinner bygget på bevisste og aktive handlinger for å kunne oppnå noe.
Operant er fordi individet operer, gjør noe, for å oppnå belønning eller for å unngå straff. Skinner laget et eksperiment kalt skinneboks. Der det er en rotte som får belønning for å trykke men blir straffet for å ikke gjøre det.
Straff er et overvurdert ord der hvor det er et problem om det er lov å bruke det i en skolesammenheng. Straff kan få elevene til å tro at det er lov å bruke vold. Eller lov å straffe når noe gale skjer. Unger kan tolke det som om hvis de ser noe gale som skjer så tar de handlingen i egne hender.
Jeg liker straff og belønning så lenge belønningen ikke er gale. For eksempel så kan ungene få en stjerne i boken når de gjør noe gale og belønne dem med noe de har lyst til å gjøre. Straffen kan være å fjerne stjerner når de ikke følger reglene. Denne måten å være på kan brukes i mange sammenhenger. Belønningen bør ikke oppfordre til voldelige adferd.

Den sosiale-kognitiv læringsteori.
Albert Bandura legger til rette for denne teorien. Der han støter på den ene siden til sentrale elementer i behavioristisk teori, særlig det at det må foreligge en form for forsterkning for at læring skal finne sted. På den andre siden bygger hun også inn kognitive begreper i teorien sin.
Bandura aksepterte andre teorier gjennom observasjon og imitasjon. Der vi ikke bare lærer av våre egne feil men av andres også. Bandura forteller om et eksperiment der det var en gutt som observerte at alle jentene fikk bedre karakter enn guttene fordi de tegnet og pyntet i bøkene sine. Derfor så gjorde han og det samme for å se om han også fikk bedre karakter. Dette skjedde i en fire delprosses, oppmerksomhet, hukommelse, imitasjon og motivasjon. I oppmerksomheten må en rette oppmerksomheten mot det som må være relevant i situasjonen. Å huske hva som skjedde er viktig for å kunne huske det som var verdt å imitere. Deretter imiterer en så godt som en kan for å få frem det uttrykket eller få frem situasjonen.
Deretter får en motivasjon til videre utvikling.





Hvordan kan vi bruke disse teoriene?

Den behavioristiske retningen har flere deler som kan brukes innenfor undervisningen. Vi som lærere kommer til å møtte en del hindringer og behaviorismen tar for seg hvordan vi kan handle innenfor behaviorismen. Gunn Imsen tar for seg disse punktene i Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Et tema er disiplin. Dette er noe alle som lærer kommer til å være borti. Disiplin er et problem og er noe vi vil få av våre elever, og ikke minst arbeidskollegaer. Uro i timene er et stort problem for alle og behaviorismen har en strategi som kalles atferdsmodifikasjon. Denne strategien bygger på operant betingingsteori og på sosiale læringsteori.
Disse tre ulike delene for behaviorismen gir oss ulike syn på hvordan vi kan håndterer elevene på ulike nivåer innen de ulike teoriene.
Jeg komme nok til å bruke Skinner sin måte å arbeide med straff og belønning så lenge det ikke oppfordrer til voldelige adferd.
Pavlov og Watson sin måte å arbeide på egner seg bedre til dyreoppdragelse vil jeg si, for dette kan fremme frykt hos elever.
Automatiske reflekser er noe alle har, men tenker ikke over det så mye. Hvordan lærte vi for eksempel å være redd for krypdyr?

tirsdag 7. oktober 2008

Hva er en god lærer stil?

En god lærer kan være så mye, men det som avgjør om en lærer er god er hans læringsstil. Alle lærere er som ofte unike men har mye tilfelles.
En lærer kan følge ”bibelen” sin altså Kunnskapsløftet. Da gjennomfører han en nøye planlagt og strukturert læringsmetode. LK inneholder retningslinjer for hva en elev i de ulike trinnene skal kunne etter skoleåret, men LK inneholder ikke tips til hvordan reagere når timen ikke går som planlagt. Det er ingenting gale med LK og jeg selv som lærer kommer til å følge den når det gjelder hvilke faktastoff som jeg som lærer må vektlegge. LK er en god manual som er som en bibel for en lærer, men det går an å kombinere ulike stiler for å bli en god lærer også.

En lærer kan også kopiere andre lærere, for alle har et bilde inni hodet om hva en god lærer er og ikke minst en spesiell lærer som var den beste. Den læreren sin læringsstil blir ofte prøvet å bli kopiert av den som observere det. Det er selvfølgelig mange fordeler ved å observer andre sine læringsstiler men det er viktigere å utvikle sin egen. Det er ingenting gale i herme etter andre så lenge en bruker mest sin egen læringsstil. Som for eksempel ulike metoder som andre lærere bruker når det oppstår ulike situasjoner. En kan aldri få nok av tips til hvordan få ro i en urolig klasse. Samarbeid er et viktig ord i denne sammenhengen her. Hvis lærerne satt seg ned og snaket sammen om ulike situasjoner de har vært oppi og delte sine erfaringer med de andre. Da ville det gitt alle mer kunnskaper om hvordan de selv som lærer kan håndterere dette.

Alle har et ideal om hvordan en god lærer er, og kommer til å prøve å kopiere dette idealet.
Jeg selv ser for meg at en god lærer har en god del kvaliteter innen fagkunnskap og kan formidle dette på en bra måte. Han er omtenksom samtidig som han ikke er kompis men bryr seg allikevel. En god lærer klarer å skille privatlivet sitt fra arbeidslivet sitt, for en lærer skal ikke la personlige ting komme i veien for skoledagen. En god lærer tar hensyn til alle elevenes forutsetninger og legger til rette for dette.

En god lærerstil er en stil som legger grunnlag for at læreren kommer til å bli en vellykket lærer, men hva er en vellykka lærer?
En vellykket lærer er en lærer som har gode lederegenskaper, at han kan stå foran dem som et godt eksempel og klarer å lære fra seg. Han må kunne formidle kunnskapen på en måte som tilfredsstiller de ulike behovene elevene har. En vellykket lærer er en som ikke misbruker sin makt, for en lærerstilling medfører en del makt. Den autoriteten bør ikke misbrukes.
En vellykket er en som er interessert i elevene og er til å stole på. Forholdet mellom en elev og lærer er bygd opp av tillitt, noe alle forhold er bygd opp av.
Humor er en viktig faktor for at en lærer blir vellykket, gjennom å bruke humor gjør en det mer naturalistisk for en elev å huske hva de har lært. Bare tenk hva kombinasjonen av en godt variert lærestil pluss en humoristisk vri vil gi elevene. Elever er ulike og har ulike metoder som gjør at de husker bedre og med denne kombinasjonen vil jeg tror at alle vi kunne sitte igjen med fakta etter denne kombinasjonen.

En god lærerstil er en kombinasjon av de ulike egenskapene som er nevnt over. For å bli en vellykket lære så må en lærer feile. Eller hvertfall få observert når en lærer feiler i en sammenheng. Når jeg var i praksis fikk jeg observert når læreren feilet, når det gjaldt utdelingen av ukeplanen. Som regel pleide hun å dele den ut i starten av skoledagen men når vi var der leverte hun den i siste time, noe som skapte stor uro blant elevene. For nå måtte de finne bøkene etter ringeklokken ringte for tidligere hadde de hatt anledning til å finne dem i storfri. Samtid så ble det mye mer spørsmål enn det hadde vært i starten på dagen fordi de var trøtte og slitne. Dette fikk meg til å skjønna at det finnes et fasit svar for når skal legge opp undervisningsplanlegging. En lærer av å feile.

torsdag 2. oktober 2008

Undervisningsplanlegging

Undervisningsplanlegging er ikke bare å sette seg ned å skrive et side tall og oppgaver som elevene skal gjør. Det er en del faktorer jeg som lærer må ta hensyn til. Dette er noe de som ikke har studert allmennlærer er obs på.

Jeg har vært i praksis, og da observerte eg at det ble planlagt en del over sommeren for læreren. Mange tror at sommerferien er ferie for læreren, men det er det ikke. Den kontaktlæreren som jeg observert hadde lagt opp opplegg over sommeren. Hun hadde to elever som skulle SPU og denne opplæringen var svært nøye planlagt. Dette er noe en faktor som læreren må ta stilling til. SPU elever krever tilpasset opplæring, og derfor krever det mer tid til planlegging og gjennomføring.

En lærer må legge til grunn for at kjønnsdeling. For. Eks i kroppsøving er det mer øvelser som en kan si passer bedre for en gutt en for en jente. Flere jenter har bedre kreativitet i for. Eks kunst og håndverk. En annen ting innen for kjønnsdeling er når en skal dele inn i gruppearbeid, og det er mange gutter som er redde for ”jentelus” og nekter å samarbeide med jenten, Men derimot er det etter min observasjon er det vanskeligere for en helt gutte gruppe å konsentrere seg om oppgaven. Slike forhold varierer fra alder til alder. Det er letter for gutter som er litt eldre å samarbeide med jenter, fordi de ikke lengre tror på jentelus. Det vil også som oftest være litt sammen med jentene for de begynnere å utforske det motsatte kjønnet. Alder er et stort fokustema for en lærer. Undervisningen varierer fra alder til alder. En kan forvente mer av en 13 år enn en 8åring. Elever har ulike modningsnivåer, en kan for. Eks å være psykisk utviklingshemmet og da trenger en SPU for å kunne komme på samme nivå eller komme seg igjennom temaet. Temaer som seksualitet er et tema som en bør ta opp når elevene er modne for det og ikke når de bare fniser og ler av ordet ”kondom.” For et slikt tema som beskyttelse er ikke et ”fnise” tema men et svært alvorlig tema.

En annen ting læreren må ta stilling til er elevens kunnskap om temaet og legge til rette for at eleven får tilfredstilt sin behov. En elev som er ferdig med pensumet bør kunne få en høyere vanskelighetsgrad, mens en elev som sliter med temaet bør kanskje gå tilbake til pensumet fra året før.. Dette krever en del planlegging for å klare å gjennomføre slike hendelser. En lærer må være forberedt på at en elev kan gå begge veier angående hvor eleven ligger i pensumet.

En lærer må legge opp undervisningen der han legger til retter for hvilken lærerstil en kan bruke. Om for eks. Elevene skal arbeide stille og rolig, eller i gruppearbeid. Grupperarbeid medfører som oftest en del uro i klassen, men det er flere som har mer nytte av grupperarbeid. De trenger som oftest hjelp til å komme i gang og når de arbeider med andre blir de presset til å komme raskere i gang, men det er også mange som ser på gruppearbeid som en hvileperiode der hvor hvis en ikke selv gjør det som kommer andre til å gjør det for det er en gruppeoppgave. Denne tankegangen finnes sikkert hos en del elever. Så hvordan skal vi håndterere dette?

Elever har ulike måter å lære best på og det tar tid før en lærer kan klare å lære seg alle å kjenne. Det er ikke enkelt å ta stilling til alle og derfor er det viktig å variere læremetodene. Noen elever liker best å få det visuelt, for i dag er vi i en utvikling der hvor teknologien overtar for gammeldags lærestiler. Dette er noe en lærer skal ta stilling til. Det er viktig å være oppdater innen hva som skjer innen for elevenes kultur.

Forskjellige bakgrunner er noe som jeg som lærer må ta hensyn til når det gjelder undervisningsplanlegging. Når jeg var i praksis fikk jeg et inntrykk på denne faktoren. Der hadde de lagt til rette for norsk 2 for å hjelpe elever som har et annet morsmål enn norsk. Dette tilbudet er et svært bra tilbud. Slike tilbud er det noen bra som en bør kunne tilby alle minoritets elever.

Alle disse faktorene er noe jeg som lærer må ta stilling til når jeg skal planlegge undervisningen. Når jeg selv skal undervise kommer jeg til å variere en del slik at jeg finner ut hvordan min klasse eller enkelt individ lærer best. Disse faktorene er noe de som har vært lærer lenge tar stilling til uten helt å tenke på det. Det kommer naturlig for dem. Nå som jeg skal ut i første praksisperiode skal jeg ha disse fokusområdene i bakgrunn for min undervisning.

torsdag 25. september 2008

Mitt pedagogiske grunnsyn

Det er utrolig vanskelig for meg å grunngi hvor jeg står når det gjelder mitt pedagogiske grunnsyn for jeg har nettopp begynt å lære meg om dette emnet. Derfor vil jeg skrive litt om pedagogiske grunnsyn for å gi meg selv mer kunnskap om dette emnet, slik at jeg senere kan grunngi hvor eg står.

Et pedagogisk grunnsyn er de tankene og handlingene som ligger i grunn for våre pedagogiske handlinger. Det vil si at det hvordan vi oppfører oss ut i fra virkelighetsoppfatning, religiøs tro, menneskesyn og politisk syn. Det er disse tingene som danner oss til det mennesket som vi er i dag. Våre tanker rundt disse punktene får oss til å finne vår plass innenfor våres pedagogiske grunnsyn.

I ”Didaktisk arbeid” der skiller Lyngsnes og Rismark tradisjonalisme og progressivisme. Der er ingen retning som kalles for tradisjonalisme og progressivime men det er en inndeling som orienterer om det pedagogiske fagfeltet.
Tradisjonalisme er en kultursentrert retning der hvor tradisjonalistene legger vekt på noe. Progressivismen er en barnesentrert retning der hvor progressivistene legger mer vekt på elevene. Tradisjonalistene skulle ville at skolen skulle forbedres for samfunnet, mens progressivistene ville heller ha en dialog mellom skolen og samfunnet. Lyngsnes og Rismark nevner mange kjente navn som Bowen og Hobson, disse mente at Platon og Aristoteles var regnet som forfedrene til Vestens tenking om skolen. Det var Bowen og Hobson som delte inni tradisjonalisme og progressivisme.

Det pedagogiske grunnsynet kan deles inni fire psykologiske retninger. Psykoanalyse, Behaviorisme, Humanistisk psykologi og Økologisk eller systemperspektiv. Psykoanalysen er basert på Sigmund Freud sin teori om fortrengt seksualitet. Samtidig som det er veldig individrettet. Den er oppbygd av det indre, angst osv. Det er også bygget opp av superegoet som arbeider mot Id. Noe som kan være ganske sant for hvem arbeider ikke mot sin egen samvittighet til tider?





Behaviorisme vokset frem som en reaksjon på psykoanalysen. Behaviorisme har mer fokus på det ytre og konsentrasjonen blir flyttet fra individet til miljøet. Læringen skjer gjennom straff og belønning noe som Skinner stod for. Han studerte mest rotter og andre dyr.
Hans måte å arbeide på er noe vi kan bruke i skolehverdagen, f. eks hvis elevene bruker for lang tid til å komme til ro så kan vi korte ned på friminuttene med X antall minutter som de brukte for å bli rolige. Tiden er verdifyll og bør brukes til å lære, og ikke til å få ro i klassen.

Humanistisk psykologi er den tredje retningen som vokset frem og ble kalt den tredje kraften, fordi det var en reaksjon på de to foregående retningene. Her var det mennesket som var i sentrum. I denne retningen var det to viktige menn Carl Roger og Abraham Maslow. Disse var sikkelsene for den humanistiske bølgen i utviklingen av psykologien i USA og Europa.
Maslow utviklet en hierarkisk teori om hva behov mennesker har. Han laget en behovstrapp der han la i bunnen det mest nødvendige som vann, mat og luft. Disse trenger vi for å kunne bevege oss oppover stigene mot toppen.





Den siste retningen innefor psykologi som går inni det pedagogiske grunnsynet er Økologisk eller systemperspektiv. Denne retningen er mellom psykologi og sosiologi. Det vil si at den skiller mellom et aktivt individ og et aktivt miljø. Bronfenbrenner viste denne terorien i en modell der hvor vi ser hvor viktig det er med et godt samerbeid. Eg selv kommer til å ha et så godt samerbeid med samfunnet rundt mine elever. Som f. eks den metoden som ble brukt på Bømlo er et godt eksempel på at det å ha felles regler gir en trygghet for det er jo bedre å forholde seg til et sett med regler enn til 10 ulike.



Disse retningene er gode på hver sin måte og kan brukes i ulike punkter i et skolesystem. Jeg vett ikke hvor eg selv står ennå. Det kommer til å ta tid til å finne ut dette, men den dagen jeg gjør det så kommer det til å stå her i bloggen min.

torsdag 11. september 2008

Overgangen

Det vart heilt utruleg kor fort tida går. For mindre enn eit år sidan satt eg på skulebenken sjølv og vart elev, men nå ska eg stå på andre sida av pulten. Korleis skal detta gå?
Når eg fekk vetta at eg kom inn på lærarar skulen så blei eg svært spent på korleis det kom til å gå. Det eg tenkte mest på vart korleis sko me læra å bli lærarar? Eg har nå skjønt at det er ein lang prosess som har mye med Pedagogikk å gjera.

Pedagogikk var det faget som eg viste minst kva eg jekk til når eg begynte på skolen og det har vart ein spennande begynning .I pedagogikk timane så lærer me om opplæring og samspelet mellom blant anna lovverk og individ. Pedagogikk timane er et oppdragelsekurs som fortelje om ting som andre tek for gitt men ein lærer må tenka på. Når me for eksempel hadde om en lærers oppgåve/rolle fant eg ut at ein lærar har meir roller enn det eg tenkje på. Ein tar for eksempel det for gitt at alle kan vanleg folkeskikk, men viss ein unge kjem frå eit problem hus, og aldri har lært å sei takk for maten. Viss ein lærer opplev detta så har han ein god del arbeid føre seg.
Eg hugsar korleis det var når eg vart elev. Då vart eg i klasse med masse forskjellige menneska, alt frå englebarna til bråke ungane. Det som vart problemet vart at alle lærarane vart meir opptatt av dei problem ungane medan alle i klasse vart stempla som ein bråke klasse. Ingen lærer ville ha oss.
Det vart feil av alle lærarane å stempla alle som bråke ungar. Sjølv om eg meinar at ein lærar skal konsentrera seg godt om dei med problema, men ikkje gløyma dei som treng å få stimulere sine behov innafor dei forskjellige faga.
Dette er eit stort problem i dag. Om alle med spesielle behov eller problem ungar skal gå på ein skule eller ikkje. Der er det nokon som har godt av å vera saman med andre, medan andre som har det best å vera saman med andre som treng dei same behova. Detta problemet er noko eg og må ta stilling te som lærar. Nå som eg ska i praksis for første gong så ska eg prøva å få meg eit innblikk i korleis det er å vera lærar og å ta stilling til dei ulike problema som ein lærar møtte.
Det er litt skremmande kor fort tida kor. Allereie så ska me i praksis. For et år sidan hadde eg ein ny utdanna lærar som ikkje heilt visste korleis han sko gjera detta. Eg e veldig spent på denne praksis perioden og er samtidig litt nervøs. Sølv om denne praksis perioden er til for at me skal observer, så er eg veldig spent på korleis me blir møtt av dei andre lærarane og ikkje minst elevane.
Eg vil bruka denne observasjonen til å gi meg et innblikk i korleis elevane har det og få med meg ulike metodar som læraren bruke for å få alle elevane med og tar seg av dei problem ungane.

Det har vart ein stor overgang for meg. Sjølv om å vera lærar er noko som eg vil så er det utruleg kor fort det har gått. Eg komme rett frå videregående, og då vart eg på den andre sidan av kateteret. Det e veldig spennande, samtidig som det er litt skremmande. Eg føle eg har et veldig aktuelt bilde av dagens lærar. Det vil berra hjelpa meg til å bli ein moderne og ikkje minst ein god lærer i dagens samfunn.

fredag 5. september 2008

Hvorfor Allmennlærer og mitt syn på en lærers rolle/oppgaver

Hvorfor Allmennlærer?

Jeg valgte allmennlærer fordi jeg liker å arbeide med barn og alle utfordringer jeg får av dem. Jeg var lenge innpå Førskolelærer men fant ut at jeg ikke har knær til det, og da var valget ganske enkelt. Allmennfagene har alltid interessert meg, jeg liker veldig godt å arbeide med mattematikk. Jeg var hjelpelærer for mine medelever på videregående, så jeg har funnet ut at jeg har lett for å lære fra meg. Den glede jeg fikk når de forsto hva jeg lærte dem og ikke minst når de fikk det til, var en glede jeg likte godt. Mattematikk er et fag som kan ta tid å lære men når en tar seg den tiden til å lære det så ser en fort hvor kjekt det faktisk kan være. Det å klare en andregradsligning gir en god selvtillit.
Engelske er et annet fag jeg er svært interessert i, ulike språkkulturer gir meg en større variasjon i mitt spekter. Jeg har alltid stått faglig sterkt og interessert meg veldig for det. Jeg har vokset opp med å se engelske filmer som gjorde det enklere for meg å forstå engelske på skolen. Engelske er et viktig fag som gjør det lettere å kommunisere med andre over hele verden. Det er en av de mange allmennfagene som det bør brukes mer ressurser på å vektlegge.
Allmennfagene er svært viktige og ikke minst at dem som lærer det fra seg gjør det på en måte som er lettere for elevene. Jeg har selv hatt både gode og dårlige lærere som har gitt meg et bilde av hvordan en god lærer skal være. Jeg vil bruke mine erfaringer til å bli en bedre lærer.
Allmennlærer gir meg en del utfordringer noe som jeg gleder meg svært til. En plass hvor ingen arbeidsdag er lik. En lærers arbeidsdag er aldri lik, der det er nye utfordringer hver dag. Jeg er en person som liker utfordringer og ikke minst å arbeide med andre mennesker. Jeg har arbeidet som vikar i en barnehage i denne sommerferien som var, det er en god erfaring jeg har med meg videre.
Allmennlærer har også en del fordeler ved det at de har mer ferie, slik at den dagen jeg planlegger å stifte en familie, vil jeg ha fri med barna mine.



Mitt syn på lærerens rolle/oppgaver:
Å være en lærer er en fulltidsjobb. Selv om skoledagen slutter kl.14-15 så er en lærers jobb aldri ferdig. En lærer må forberede seg selv til neste skoledag. Gjennom å lage oppgaver, planlegge fakta og til rette det for de ulike behovene som elevene kan ha. En lærer har stiler og prøver som skal rettes. Han skal vurdere arbeidene.
En lærer må kunne samarbeide med andre. For eksempel med andre lærere, organisasjoner og foreldrene. Det er viktig å ha et bra samarbeid med foreldrene for det skaper en trygghet for begge to. En lærer er ikke ekstra foreldre men er der for å hjelpe og lære eleven. Når en lærer samarbeider så kan en lettere forstå hvorfor en elev er slik den er. Hvis foreldrene banner, så banner eleven også. Læreren spiller en viktig rolle i barnets oppdragelse og kan gripe inn og lære barnet hva som er rett. Vanlig disiplin er en oppgave mange ikke tenker at de må lære elevene, men de elevene som kommer fra et problemhjem trenger hjelp til å komme på rett spor.
En lærer blir som en reserve foreldre til elevene fordi de skal gi omsorg. De er viktig for en lærer å se elevene sine og ta hensyn til deres behov.
En lærer har et stort ansvar innen for selve undervisningen, for i læreplanen står det akkurat hva en elev på det og det årstrinnet skal gjennom og det er læreren sin jobb å klare dette. Det er viktig å virkelig lære elevene noe.
En lærer kan også ha mer omfattende oppgaver på skolen som sosiallærer, rådgiver, IKT hjelp osv. Det er disse oppgavene som krever ekstra mye av en lærer. Som tid og ikke minst en dyktighet innenfor emnet. En kan for eksempel ikke være en IKT hjelp uten å kunne noe som helst om data.
En lærer skal ha en del kunnskap rundt emnet sitt. Skal kunne være forberedt på å svare på alle type spørsmål.
En lærer skal spille en rolle overfor elevene sine. Der han skal respekter dem og ikke gjøre forskjell mellom elevene sine. En lærer er en rollemodell, der hvor eleven ser at hvis læreren gjør det så kan jeg også gjøre det. Hva skal en lærer si hvis elevens svar når de gjør noe gale er: “ men du gjør det jo?”
En lærer skal kunne oppføre seg og bruke god tid på jobben sin.
Kort sakt en lærer har en del oppgaver som de skal gjøre.

torsdag 28. august 2008

En god Lærer VS En dårlig lærer

Da jeg gikk 10ende klasse på ungdomskolen hadde jeg hatt litt av hvert av forskjellige lærere opp igjennom skolegangen min. Jeg husker veldig godt når jeg gikk i 10ende klasse. Kontaktlæreren min var veldig spesiell. Han var min kontaktlærer i 3år. Han var en eldre mann. Han underviste oss i naturfag og matematikk. På grunn av at han var min kontaktlærer fikk jeg tilbringe en del tid men han og føler at når jeg sier at han hadde en svært dårlig læremetode, så har jeg stor grunn til å si det. Den dårlige læringsmetoden var når han brukte tavlen. Han skrev et regnestykke på tavle og ga oss 5min til å regne det ut og deretter så skrev han svarte men forklarte ikke fremgangsmetoden. Da satt vi igjen som noen spørsmålstegn, denne arbeidsmetoden brukte han i naturfag også. I naturfag lærte han oss formlene på de ulike grunnstoffene men lærte oss aldri hva som skjedde når to av dem gikk sammen. Jeg føler at en god del av min undervisning med han var bortkastet.
Han var veldig glemsk, vi spurte han om ting og 2 sekunder etterpå hadde han glemt det. En kontaktlærer bør ta ansvar og ikke minst hjelpe oss når han kunne det. Denne læreren hadde og en stor tendens til å spise kritt, han sto og koste med krittet over hele ansiktet uten å vite at han gjorde det. Ikke at akkurat det med krittet hadde noe å si når det gjaldt hans undervisning, men det bare ga oss et bilde av han som en person. I undervisningen hans måtte vi ta ansvar for vår egen læring. I klassen vår var det en stor variasjon når det gjaldt arbeidsmetoden, og når vår kontaktperson lot alt for mye av undervisningen ligge i våre egne hender ble det slik at 1/5 i klassen min ikke besto eksamen i mattematikk. De i den 1/5 var de som slett mest i faget og ikke fikk den undervisningen de skulle ha. Vi som elever viste ikke helt hva vi skulle gjør med problemet, fordi han var en lærer som var fast ansatt, og hadde vært det ganske mange år. Han er fortsatt lærer på den skolen og etter det jeg har fått høre så kjører han fortsatt den samme dårlige arbeidsmetoden.
Det samme skoleåret hadde jeg en annen lærer som var helt utrolig. Han fikk oss virkelig til å innse hvor viktig det er med en god kontakt mellom elev og lærer. Han underviste oss i samfunnsfag. På den tiden der hadde jeg egentlig veldig liten interesse for samfunnsfag, men denne læreren her gjorde undervisningen veldig spennende. Han brukte visuelle effekter som film og bilder. Noe som gjorde at vi hadde lettere for å skjønne hva som hadde skjedd gjennom disse effektene. Da så vi for eksempel filmer som “der Untergang” og “Pearl Harbour.” Han hadde god kontakt med elevene sine, og visste tydelig at han virkelig brydde seg om oss. Han var kontaktlærer til den andre klassen og alle i klassen vår var veldig sjalu på den andre klassen. Han så tidlig at det var stor forskjell i arbeidsmetoden til oss i klassen og hadde ganske mange løsninger på det problemet. Som for eks. vi fikk se en del film og visuelle effekter noe som var mer spennende for de som slett litt ekstra med å konsentrere seg. Vi hadde en del grupperarbeid der hvor han delt oss inn i grupper og gav oss forskjellige temaer, der de litt mindre flinke fikk litt mindre stoff. Vi andre som elever var forståelsesfylle fordi vi ville at alle skulle klare dette, og ikke brydde oss om at de fikk det “enklere.”
Disse to lærerne var helt ulike i læremetoder og ikke minst når det gjaldt den sosiale kontakten med elevene.
Det skoleåret der ga meg et godt bilde av hva jeg selv som lærer vil gjøre og ikke minst ikke gjøre.

Heisann :)

I denne bloggene her har jeg tenkt å skrive mine tanker og refleksjoner overfor faget Pedagogikk.

Gleder meg til 4 kjekke år på HSH.